Vi skal tilbake til landet Pandem. Der er all rikdom og makt samlet i metropolen Capitol, imens 12 utkantdistrikter slaver for dem. Styresmaktene kjemper for å holde distriktene i sjakk. En gang i året arrangeres det såkalt ‘Hunger Games’, der utvalgte ungdommer fra distriktene kjemper mot hverandre på liv og død, inntil én seierherre står tilbake. Dette året er det klart for 75. års jubileum. Heltinnen Katniss, som sist vant Hunger Games og seernes gunst, er blitt en folkehelt til sjenanse for president Snow. Forsøkene på å bruke henne som reklame og distraksjon, lykkes ikke. Massene begynner å rumle. Katniss er uregjerlig. Det arrangeres da nye leker, for å rydde henne av veien...

Litt om første film
Filmen Hunger Games kom som en stor overraskelse inn i publikummets hjerter. Det ble mye blest rundt den første filmen. Noen synes at moralen var litt over kanten da filmen baserer seg på barn som dreper andre barn. For min del var ikke det momentet noe problem, men jeg synes ikke filmen var gjennomført og spennende nok til å underholde meg. Den første filmen var jo også åpenbart laget for å treffe tenåringspublikummet, og det gjorde at jeg ikke følte meg helt hjemme i den filmen.

Positivt overrasket
Før denne andre filmen visste jeg ikke helt hvordan fortsettelsen på Hunger Games ville bli. Første film var jo litt enkel med en nådeløs konkurranse som vi har sett lignende til i mange andre filmer, bare ikke helt med barn, annet enn delvis i Harry Potter. Jeg hadde ikke akkurat høye forventninger til denne oppfølgeren siden den første filmen ikke traff helt meg, men jeg må si at jeg virkelig ble positivt overrasket over denne andre Hunger Games-filmen. Filmen er gjennomført litt mørkere, mer naturlig og åpenbart også laget for et eldre publikum.

Feller og politisk spill
Filmen begynner litt tregt, men tar seg fint inn igjen. Handlingen er jo noe som engasjerer her. Det er som sagt snakk om et underkuet folk. Hunger Games seieren til Katniss har gitt det underkuede folket håp. Hun er tøff som få og med et hjerte av gull. Hun setter andre foran seg selv hele veien. Det visuelle er også på plass her. Igjen får man en underholdende omgang Hunger Games med mye action fra diverse hindringer som er lagt inn av de som styrer spillet. Denne gangen er leken skrudd til enda et par hakk. Det hele kan faktisk minne litt om filmen cube til tider. Man vet ikke hvilke feller og utfordringer som ligger gjemt rundt i terrenget. Det blir også litt mer tid for politisk spill hos de som styrer verden.

Sosietetsfolket skiller seg ut fra resten
Stilen hos sosietetsfolket i denne verdenen er som tatt ut av en Tim Burton-film. Programlederen til TV-showet er en skrue for seg selv som en blanding av en en solbrun jålekråke med blekede tenner og en typisk slitsom programleder av Aamericas Funniest Home Videos. Det at disse personene er så fargerike er også med å skape en distanse mellom folket og piffen. Så har vi ‘gladiatorene’, de er som regel kledt noenlunde likt. Man ler litt av noen av egenskapene til ‘gladiatorene’ som en som har ekstra spisse tenner, men i det store og det hele er dette bra gjennomført.

Smart blockbuster
Det er overraskende mye drama i filmen. Det hele er faktisk overraskende bra realistisk til tross for den fremtidsverdenen. Dette gjør filmen enda mer engasjerende. Det er noe jeg savner litt i lignende andre popcornfilmer der man bare får effekter og ikke karakterer man bryr seg om og handling som engasjerer. Man får faktisk litt følelsen av å se på ekte mennesker av kjøtt og blod i en virkelighetsreality på liv og død. Det hele blir bra sydd sammen av Jennifer Lawrences strålende skuespill. Lawrence er danner et ubestridt midtpunkt som rettferdighetens ambassadør. Hun har også mer å spille på denne gangen da det er flere interessante karakterer rundt henne.

Konklusjon
Denne oppfølgeren føltes også mye mer voksen enn forgjengeren. Historien har en litt annen oppbygning. Dette er jo dette en solid etappe som bygger opp til de to avsluttende filmene i serien. Det er gledelig å se at denne andre filmen står godt for seg selv også. Det er greit å ha sett den første filmen som hjemmelekse, men ting er også såpass fint oppsummert at dette ikke strengt tatt er nødvendig. Det er også veldig kult å se at det er så mange store skuespillere samlet på ett brett. Dette tror jeg er med på å skape blest og kvalitet rundt filmen.