---

Ingress:

Alt finner titusener av år før handlingen i Ringens Herre. Vi møter en ung Galadriel som sverger hevn for sin brors død. Høykonge Gil-galad og Elrond mener at Galadriel bør ende den bitre hevnsøkende reisen. Samtidig begynner mørke krefter å samle seg og skape uro i Midgard. Vi møter også prins Durin IV, kona Disa og alven Arondir som får kjenne på det bitre mellom deres raser. Det er også plass til en hobbiter kalt Harfoots og selvsagt rommer serien mørkets fyrste, når selveste Sauron prøver å bygge opp ondskapen i verden…

Anmeldelse:

Dette er en av verdens mest påkostede serier
Alle elsket Ringenes Herre, som tok verden med storm. Det gikk ikke like godt med Hobbiten-filmene, selv om de ble ganske populære de også. For mange er Ringenes Herre hellig og ingen kan ta seg friheter i det universet. Det som skjer da er at du får haters på nakken og det fikk Amazon Prime virkelig erfare med første sesong av Ringenes Herre - Rings of power. Rings of Power ble stilt helt i midten på hoggestabben og haterne stemte den til 1 av 10 på IMDB i hopetall. Det gjorde at serien aldri kommer til å komme noe høyt på ratingen uansett hvor god den egentlig er.

Peter Jackson som lagde Ringenes Herre har lite eller ingenting med dette prosjektet å gjøre. Likevel er ikke serien så dårlig som mange vil ha det til og hadde mest sannsynlig vært hyllet om man ikke hadde kalt den for noe med Ringenes Herre involvert. Du får noe Ringenes Herre-stemning gjennom serien. Det hele minner ikke så rent lite om starten på den første Ringenes Herre-filmen. Serien begynner med stor spenning og vi får til og med se Sauraon i sine glansdager. Riktignok langt fra, men det skaper en del forventninger om hva som skal komme. Musikken er litt lignende stil til den i Ringens Herre, men de har ikke kopiert den de brukte i filmene.

For min del fikk all den negative oppmerksomheten serien fikk meg til å ikke kaste meg over den med en gang, selv om jeg til og med hadde gledet meg stort til serien. Men heldigvis åpnet jeg øynene og begynte på Rings of Power. Med masse godt vær og litt smålig sommerfølelse begynte jeg på serien i samme årstider som jeg startet med Game of Throne. Og selv om dette ikke er veldig likt, så trigget det litt av de samme eventyrstemningsfølelsene. Satte også pris på den oppsummeringen over hva som har skjedd i begynnelsen av hver episode. Det gjør det enklere for meg å følge med og vite hva som er det viktigste for handlingen i den episoden vi er i.

Jeg har lest Ringenes Herre, Hobbiten og Silmarillion, men det er lenge siden, så jeg husker ikke alle detaljer og hvordan alt henger sammen. Derfor ble jeg ikke plaget av at serieskaperne hadde tatt seg friheter når det gjelder å plassere litt politisk korrekte skuespillervalg til noen av de mest fremtredende rollene. Da kommer det store spørsmålet. Kan en Alv være farget eller en annen rase kan være av farget opprinnelse i Tolkiens univers? Det andre store spørsmålet er: Ødelegger dette alt for deg? Castet og skuespillerne er heller ikke helt i Ringenes Herre-kvalitet heller, men disse gjør sitt beste og spiller tilfredsstillende nok. Samtidig må jeg presisere at Amazon ikke har sparsomme rettigheter til å bruke informasjon fra Tolkiens verk, som igjen kan forklare hvorfor de må løsrive seg noe fra det tradisjonelle materialet. Serien har med andre ord ikke mange koblinger til Ringens herre av Peter Jackson, som Amazon ikke har fått rettigheter til å assosieres for mye med.

Det visuelle er ikke drømmeperfekt men ser bra ut og de visuelle effektene er holder høyt nivå. Man merker at dette er både påkostet og A-serie-verdig. Det er ikke helt i klasse med slik Ringenes Herre så ut i det nærmest så perfeksjonistiske utseende som ble utviklet gjennom årevis med stevelser med store ressurser på alt. Da har ikke Rings of Power det samme budsjettet på slike detaljer. Alvenes rustninger ser heller kanskje ikke supermektige ut som i Ringenes Herre-filmene til Peter Jackson, men så er jo dette en del før satt i tid. Men i Ringenes Herre ble alt håndlaget og det ble brukt enorme ressurser på at alt skulle se og føles helt rett. En TV-serie kan man ikke tjene like mye på som en blockbuster som alle skulle se. Den tiden er litt over nå, så jeg skjønner at serieskaperne måtte sette grensen et sted.

Det er nesten litt rart å sammenligne denne serien med en av verdens aller beste filmserier gjennom tidene. Dette er noe helt annet, men satt til samme verden. Likevel er dette milevis bedre enn Willow, som er en film mange likte godt og den har en høyere rating på IMDB enn Rings of Power. Er det rettferdig? Neppe! For, ja, Willow var kanskje litt sjarmfull og det var Ringenes Herre også, da er ikke Rings of Power like sjarmfull og humørfylt som de nevnte, og den siden kan jeg skjønne. Dette kan jo også føles som litt melodramatisk til tider og den balansegangen mellom det seriøse, humor og stemningen er noe serien ikke skårer topp på. Serien klarer dog å skape spenning når den ikke er for omstendelig. Den ser kul ut også og jeg sammenligner dette med andre serier mest, ikke opp mot Peter Jacksons LOTR.

Jeg ser også at i det sammenligningsgrunnlaget at Game of Thrones skårer høyere enn dette på en del punkter, men så er Rings of Power mer ambisiøs i det den gir seg ut på. Likevel vil jeg berømme serien for det den faktisk får til og at den faktisk er en ganske kul eventyrserie. Snøtrollet i starten er kult utformet og gjør at jeg kommer i stemning og glimtet av Sauron er også gøy. Det er også mange andre veldig underholdende og fengende øyeblikk.

Konklusjon
I det store og det hele så er det alt for lett å bli streng i dommen på Ringenes Herre: Maktens Ringer. Jeg tror at om dette ikke hadde vært en fantasyserie ikke knyttet til Tolkiens univers, så hadde alle lettere trykket dette til sitt bryst og latt være å plukke på detaljer som ikke stemmer med blodfansens skyhøye forventninger til en serie som har alt for mye å leve opp til mot de beste fantasyfilmene ever og også blant filmhistoriens beste verk i nyere tid. Jeg er dog ikke den beste å uttale meg om selve historien da slikt lett glemmes av meg, men jeg klarte i alle fall å drømme meg bort i serien og det den gav meg.

Det viktigste for min del var at jeg faktisk storkoste meg med det serien gav meg. Dette er en av de mest givende seriene jeg har sett på lenge. Den er ikke perfekt, men den er så absolutt på rett sti og gjør veldig mye riktig. Jeg likte veldig godt monstrene og skapningene i serien og atmosfæren. Jeg lo litt av den komiske vargen i episode 3, men ellers var dette meget overbevisende til serie å være. Jeg ruller derfor en finfin femmer på terningen og gleder meg til sesong 2.