---

Ingress:

Vi befinner oss i San Diego på 1970-tallet hvor det å være nyhetsanker var noe av det mest glamorøse man kan være. Her er Ron Burgundy (spilt av Will Ferrell) alfahannen i Channel 4 og får en dag en makker i form av en vakker kvinne ved navn Veronica (spilt av Christina Applegate) – noe som velter om hele livet til Ron som frem til nå har vært en dans på roser. Og siden Veronica høster lovord og får umiddelbar suksess begynner verdenen til Ron å rakne.

Anmeldelse:

Det er noe man bare må få unna før jeg går og anbefaler denne filmen i all sin herlige 4K-prakt. Er du ikke fan av den type keitete og umodne humoren som skuespilleren Will Ferrell (kjent fra «Old School» og «Daddy’s Home»), så er det bare å styre så langt unna du kan. I «Anchorman» har nemlig Ferrell fått fri utfoldelse sammen med en gjeng kamerater. Det gikk faktisk så langt under denne innspillingen at det finnes en annen versjon av filmen som har en annen historie, er litt mindre morsom, og som fungerer godt om man elsket denne. Det var altså såpass mye improvisasjon at det ble en helt egen film. Da er det kanskje å komme med en advarsel: Er det sånn at en typisk Will Ferrell-komedie ikke er noe for deg, så er det ingen grunn til å oppsøke denne.

Er du derimot en av de som har det veldig morsomt når du ser en komedie med Will Ferrell i hovedrollen, så synes jeg lett at det er grunn til å kaste seg rundt og sjekke ut «Anchorman». Har du allerede gjort det så finnes det ingen bedre grunn til å ta et gjensyn med filmen nå som den er ute på 4K-formatet, hvor den briljerer både innen lyd og bilde – selv om en film som dette ikke nødvendigvis trenger å briljere på de tekniske aspektene.

Det fine med en film som «Anchorman» er at den fint kan ses uten at man overtenker (eller kun tenker) for mye. Her er det humor fra første sekund, som sporer av ut i absurd og teit komikk gjennom en merkelig historie, og det er kun å lene seg tilbake og bli glad av alt det merkelige som filmen byr på. Enten det er overdrevne rollefigurer eller en fyr som Brick (spilt av Steve Carell) som omtrent beveger seg utenfor filmens rammer – noe han faktisk gjør når han i den andre Anchorman-filmen bryter den fjerde veggen. Det er kun dumheter på dumheter fiklet sammen med en romantisk sidehistorie og et rivaleri mellom to nyhetsstasjoner som hele tiden overgår både hverandre og seg selv med idiotiske ting som å imponere en dame med fakta som er heeeelt på jordet.

Regissør Adam McKay har regissert en av mine favorittkomedier og gjør det med en så enkel eleganse at det, for meg, er umulig å ikke la seg rive med. I tillegg til store filmer som «The Big Short» og «Vice» har McKay god kontroll på lune komedier, teite komedier og smarte komedier. Jeg bruker også en liten setning på å legge inn et par gode ord for de to hysteriske små kortfilmene «The Landlord» og «Good Cop, Baby Cop» som bor i samme gaten som «Anchorman».

Konklusjon:

«Anchorman: The Legend of Ron Burgundy” er den fulle tittelen til en av de mest tullete, men samtidig fornøyelige, komediene jeg har sett de siste 20 årene. Den treffer og innfrir alt som en komedie ledet an av Will Ferrell bør treffe på, og lander pent på adjektivet hysterisk. Adam McKays tullete fortelling er nå ute på 4K og gjør seg godt der, uten at den har krevd sin rett av den grunn. Dette er en rett frem komedie uten de store tablåene. Terningkastet blir en særdeles artig svak femmer.