---

Ingress:

Det er lenge siden flygeren Maverick (spilt av Tom Cruise) var en del av Top Gun-programmet. Både gode og vonde minner hjemsøker ham fortsatt og han står omtrent på samme sted i livet. Når han en dag blir kalt inn og bedt om å lære opp en gjeng med unge piloter før de skal sendes ut til et livsfarlig og vanskelig oppdrag på fremmed jord, blir han nok en gang en del av programmet Top Gun. Realiteten slår ham raskt i ansiktet når han ser at denne gjengen kanskje ikke har det som kreves for å utføre oppdraget og som om ikke det er nok så er en av elevene, Rooster (spilt av Miles Teller), sønnen til hans tidligere makker Goose.

Anmeldelse:

Jeg er en av de gamle. En av de gamle som har et nostalgisk forhold til 80-tallsfilmen «Top Gun» i all sin pomp og prakt. Det er faktisk sånn at jeg så den utallige ganger på VHS, men så falt interessen litt da filmen dro seg over til 90-tallet og nærmet seg 2000-tallet. Etter det har jeg kun sett filmen én gang på Blu-ray i 3D-format fordi jeg ønsket å se hva slags effekt det ga den ikoniske Tom Cruise-filmen. Noe som var en positiv opplevelse selv om jeg tenkte at jeg ble overlesset av 80-tallets positive og negative sider.

Nostalgien i meg gjorde at hjertet hoppet over et slag da det var annonsert at 80-tallsfilmen skulle få en oppfølger. Med Tom Cruise (kjent fra Mission Impossible-filmene og «Edge of Tomorrow») tilbake i rollen som Maverick! Dette kunne umulig bli bra? Men så rullet det inn anmeldelser og lovord fra fans av den opprinnelige filmen om at dette var ekte vare og at det hadde blitt en real blockbuster. Selv om utsettelser og ymse rapporter om trøbbel i paradis. Etter det gikk den hen og rasket med seg 6 (!) Oscar-nominasjoner hvor den også vant kategorien for Beste Lyd. Det kan umulig stemme?

Nå som jeg endelig har fått sett «Top Gun: Maverick» på 4K, med fantastisk bilde og ditto lyd, så er jeg endelig overbevist. For en triumf av en oppfølger og for en herlig og frisk film i en verden av superhelter, samt unødvendige remakes og reboots! Den trykker ikke bare på de rette knappene når det gjelder nostalgien, men trykker også akkurat hardt nok til at det er null og niks som føles påtrengt eller overflødig. At Tom Cruise er med og gjentar den ikoniske Maverick-rollen er selvfølgelig også et stort pluss og han sklir inn i rollen som om han aldri tok en pause fra den – på mest naturlige vis. Og jeg koser meg faktisk med hver eneste scene, så mye at jeg omtrent sitter på tuppen av sofaputa når vi nærmer oss slutten på andre akt hvor adrenalinet begynner å pumpe. Takket være lyden og bildet så er vi tidvis med på flyturene hvor det skrus til og jeg skjønner hvorfor spesialeffektene, lyden og klippingen alle var nominerte til Oscar. Det er så tettpakket og fylt til randen med heftige scener at jeg hyller den individuelt for det den har fått til, men også fordi den er en fullkommen videreføring av en gammel klassiker.

Konklusjon:

Jeg hadde aldri trodd at det skulle være «Top Gun: Maverick» som fikk meg til å bli mer begeistret for en film enn jeg har vært på lenge. Med eminent håndverk lagt i alle ledd, er dette en av de mest fullkomne filmene (OG oppfølgere) jeg har sett på lang tid. «Top Gun: Maverick» er på alle måter en topp film som klarer å underholde så voldsomt mye at jeg ikke kan annet enn å hylle den. Er det lov å trille en svak sekser for denne? Svaret er ja.