---

Ingress:

Vi skal til 1980-tallet i selveste Hollywood. Der herjer en kjent seriemorder ved navn The Nightstalker. Der møter vi Maxine. Hun er en hardtarbeidende ung kvinne som prøver å gjøre karriere. Hun ønsker å bli kjent og komme seg ut av pornofilmbransjen, som hun har sett seg lei av å spille i. Vi blir med henne på auditions for ‘ekte’ filmer og hun har noen skumle karer som følger etter henne. Hun får også tilsendt en videokassett med innhold fra noen som kjenner hennes identitet. Likevel gjør Maxine sitt beste for å lykkes, tross for at hun forfølges og har noen demoner i bagasjen også…

Anmeldelse:

Regissør Ti West er tilbake med tredje og siste film i serien som startet med X og ble fulgt opp av Pearl. West har drevet mye med skrekkregi og blir bedre og bedre på sjangeren. Tidvis er dette bra hardcore, og filmen ser virkelig bra ut, som en arthouse-skrekk med mye kult filmhåndverk i seg. Det er bare det at Maxxxine ikke blir den filmen du forventer. Så kan man elske eller hate filmen for det. Stort sett er nok filmskaper West som styrer showet og skaper en personlig film, så er det opp til oss å være med på moroa som han kommer med.

Alt bygger opp mot den store finalen, men forløsningen i filmen blir ikke helt like storslått som jeg skulle ønske. Særlig ikke når dette er tredje filmen i serien og skulle bli den store avslutningen på X som mange elsket. Jeg for min del var nok mest fan av Pearl som tok meg med storm, der X ikke ble den slasherfesten jeg hadde håpet på. Det beste med X var nok Motorsagmassakren tributen og looken på filmen.

Maxine spilles av Mia Goth som har hovedrollen i alle filmene i trilogien. Hun spiller godt som Maxine, men har ikke så mange replikker i filmen. Goth bruker av sin X-factor i filmen, men får ikke allverdens å spille på. Hennes rollefigur fremstår som tøff og feministisk på sitt helt eget vis. Maxine er villig til å gjøre alt for å nå toppen av businessen. Likevel føler jeg ikke rollefiguren stikker seg nok frem i filmen. Med det mener jeg at hun bare er der og vi nærmest bare observerer henne.

Fortellingen beveger seg svært sakte i mange partier i filmen. Nesten som om dette skulle være en real dramafilm. Det er ikke heller det helt store plottet å snakke om i filmen. På mange måter det samme som en John Wik-film, bare at hovedsjangeren som man forventer bare kommer i små drag. Det gjør at Maxxxine blir en film som kan bli en prøvelse for mange. Ja den er drøy til tider, men bare glimtvis. Du får se noe blod, x-rated stuff og samt noen drap og avskutte hoder, men det er liksom det.

Det er en del filmreferanser til en rekke filmer, skuespillere med mer. På det viset får filmen et ganske kult metafilmpreg, som var noe av det jeg likte best med filmen. Du får mange nikk til store stjerner som Buster Keaton, Chaplin, Psycho-huset og mye, mye mer. Du får også beskrevet den mer dirty pornofilmbransjen som passer inn i den ellers så skruppelløse handlingen. Liker også det at vi blir tatt tilbake til det fargerike 1980-tallet med den kule og solide tidskoloritten som følger med det. Det er også litt kult at det er en nytt tiår for hver film i denne serien.

Konklusjon
For min del synes jeg nok filmen fremstår som den svakeste i X-trilogien. Min favoritt er og blir Pearl. Likevel er ikke filmen noe dårlig laget. Den fremstår heller som en visuelt flott film, men som sliter med for mange dødpunkter, et manglende driv og samt en plott som kunne engasjert mer. Skjelettet er der med andre ord, og det er vel og bra, men filmen mangler det siste lille ekstra, for at dette kunne blitt mer av en innertier. Likevel omfavner jeg deler av filmen, fordi filmen har en del kvalitet i seg og en del elementer jeg virkelig likte. Jeg mistrives aldri og jeg ser tilbake på dette som en kul film, men den føles også noe slow. Derfor blir det kun en forsiktig firer.