( - )

Leo gjør det som Leo kan best. Tar turen ned i undergrunnen og snakker åpent med samfunnets utstøtte, gangstere, kriminelle, mordere. De fleste har en fæl bakgrunn, har opplevd mobbing, føler seg utstøtt av samfunnet, ensomme, dem blir ikke sett av noen, og alle disse tingene fører dem ut på en gæern og veldig farlig vei. Flere ender opp som mordere, overfallsmenn/kvinner, voldtektsforbrytere osv. I denne serien møter Leo Ajkic noen av de som man mener er de farligste av de farlige. Folk som sitter på forvaring, og som har gjort til dels grusomme ting.

Hva er årsakene til at dem ble det dem ble og gjorde det dem gjorde? Skal man bare oppbevare dem i fengsel til evig tid, eller skal man gi dem behandling og rehabilitering? Det er liten tvil om at veldig mange av fangene er psykisk sjuke, noen til dels veldig alvorlig psykisk sjuke. Vi har folk med autisme eller andre diagnoser, som også krever faglig oppfølging, men veldig ofte får dem ikke det. Disse psykisk sjuk fangene låses inne i sikkerhetsceller, i ensomhet, og alt tas i fra dem. Der kan de sitte i dager og uker, og hva skjer med psyken da? Jo, den blir ENDA verre, og dem havner i ond spiral. Fengselet kan ikke tilby noen behandling, for det har Regjering og Storting sørget for å minimere i størst mulig grad. Overføring til psykatrien er også veldig vanskelig, for der har også Støre & Co. kuttet ned såpass mye på tilbudet, at det er en ekstrem kamp om de få plassene som er tilgjengelige.

LEO OG DE FARLIGE er en bra serie, som tar for seg temaer som ofte er tabubelagte. Det er ingen som snakker om disse folka, det er ingen som vil vite noe av dem, og på et vis er jo det forståelig, med tanke på hva enkelte av dem har gjort. Men kan hende noen av dem hadde blitt bedre mennesker dem og, hvis dem hadde fått et tilbud om hjelp, enten det er i psykatrien eller andre steder.

Denne serien er vel verdt og se, og den gir en definitivt ting å tenke på i ettertid.

LEO OG DE FARLIGE ender på en solid score på 8/10.