( + )

En dansk familie bestående av far Bjørn, kona Louise og datteren Agnes, er på sydenferie da de møter på noen hyggelige nederlendere som også har samme familiekonstellasjon. Nederlenderne inviterer danskene over til hjemmet deres om de er i nærheten. Den danske familien tar dem på ordet og reiser innom når de er i Nederland. Men den nederlandske familien viser seg å endre litt karakter når de kommer på besøk. Det gjør at den danske familien leter etter en gylden og naturlig mulighet for å komme seg hjem igjen…

Det går på engelsk og dansk. Du får en idyllisk stemning i starten og alt begynner med flott ferie i syden. Og da familien fra Danmark kommer til Nederland er det også med idyll. Det er mye vind og flott vær i Nederland, nesten som i Danmark. Vi skjønner at det er noe med denne Nederlandske familien som ikke fungerer, men helt hva er det vanskelig å sette fingeren på. Det første tegnet vi ser er hvor dårlig de behandler sin sønn som ikke kan snakke. Og filmen er god på det å bygge på den relasjonen og usikkerheten man møter helt nye familier. Hva er greit og ikke å si fra om i en slik situasjon, og hvor mye kan man se gjennom fingrene med når man er på besøk hos andre?

Castet i filmen er solid plukket ut. I front finner vi Morten Burian som Bjørn og Sidsel Siem Koch som de gode danskene. De har et utseende som ikke stikker seg så ut i mengden og representerer gjennomsnittet av folket på både utseende og fremtoning. Fedja van Huêt er mer uspiselig og Karina Smulders spiller hans flotte kjæreste. Liva Forsberg og Marius Damslev spiller godt som barna. Alle er med på å skape den psykologiske samspillet der den ene siden manipulerer og prøver å sette ut de gode.

Regien er ved Christian Tafdrup og han lykkes i å skape en skruppelløs thriller som starter med ren idyll og så får vi små drypp med ubehag underveis, helt frem til galskapen er et faktum. Jeg elsker at filmen er god på å kamuflere. Den bygger opp både følelsesmessig og mellommenneskelig på det psykologiske planet gjennom hele filmen. Filmen begynner i det små og er god på å bygge opp creepyness. Elsker hvordan den danske familien kommer opp i mange snåle og uhyggelige situasjoner. Nederlenderen Patrik er litt av en kar. Han er et uromoment i filmen og blir mer og mer ustabil. Dette er en horrorfilm som begynner 'slow' og er mer ubehagelig enn skremmende i starten.

Konklusjon
Filmen har en del finesser med seg og er en gromfilm som har en utrolig bra nerve. Vi klarer ikke sette fingeren på noe i starten, men likevel føles det ut som det er noe galt. Denne følelsen 'nailer' filmen virkelig. Den har en nærmest perfekt utspillelse. Poeng for poeng nærmer vi oss mer og mer ubehageligheter. Filmen blir mer og mer spennende og den er både smart og troverdig bygget opp. Familien blir utsatt for både pinlige og skremmende situasjoner om hverandre. Vi føler med dem og det kommer noen tvister som gjør dette ytterst interessant. Det er en thriller til stede i filmen, men alt starter som et solid drama. Mot slutten sitter man litt på tuppen av stolkanten og håper på det beste, men vi vet at dette ikke nødvendigvis vil ende bra.

[ Leide filmen på Youtube ]