Vi følger barna Hedvig og Henrik. De bor sammen med faren siden moren er død. Det siste nye er at faren skal gifte seg med sin nye kjæreste, Victoria. Det er bare det at Victoria gjør livet surt for Hedvig og Henrik. De føler de aldri kan slappe av og at Victoria styrer faren i alt han gjør og at Hedvig og Henrik ikke får gjøre som de vil i sin fritid. Henrik leser tegneseriebladet Hitmen og der får han ideen om å hyre en leiemorder for å ta ut Victoria. Men hvordan finner man egentlig en leiemorder? Det blir Hedvig og Henriks største utfordring…

Manus og regi er utført av Gunnbjörg Gunnarsdóttir. Jeg må virkelig berømme Gunnarsdóttir for hennes friske måte å utføre filmen på. Hun har laget en supermorsom familiefilm. Har aldri blitt så underholdt av en norsk familiefilm på lenge. Dette er mørkt og lyst om hverandre, uten å tråkke over grenser. Filmen leker med oss og får oss i humør og jeg ler en del av filmen og det den begir seg ut på. Barna er ganske veslevoksen og det liker jeg med dem. De tenker som barn og snakker med noen ord som voksne bruker, men det er troverdig fordi de er nerdete og søker kunnskap i alt de holder på med.

Filmen har en morsom og frisk start på båttur. Der er kjæresten til faren veldig opptatt av å ta bilder og de bare dytter henne uti og fortsetter turen imens de vinker. Dette er selvsagt bare en tanke fra en av barna, men det setter oss inn i hvordan de har det. Dette er lekent og fint. Jeg liker godt atmosfæren i filmen. Victoria er også veldig irriterende og det skaper grobunn for premisset for filmen. Jeg skjønner at barna føler seg urettferdig behandlet av Victoria, som gjør tilværelsen vanskelig for barna. Victoria skal bestemme alt og hun er ikke snill mot dem og vil ha dem unna faren, for at de skal få alenetid.

Castet er flott satt sammen. I hovedrollene finner vi Mille Sophie Rist Dalhaug og Sverre Thornam. De spiller fint og er god på å servere humoren i filmen. Som leiemorderen finner vi Leo Ajkić som viser at han kan spille en slik rolle med menneskelig og naturlig innlevelse. I andre roller treffer vi Ine Marie Wilmann som influenser Victoria, Morten Svartveit som faren til barna og Agnete G. Haaland som bestemoren. I mindre roller finner vi rutinerte Anette Hoff og kule Arthur Berning.

Filmen ser veldig kul ut i bildet. Du får et varmt preg i bildet. Vitsene og poengene er ganske morsomme. Leo er gøy i filmen og han leker med rollen som utvalgt og ufrivillig leiemorder. Det er mange tenkescener i filmen som er veldig morsomme. Filmen bruker film til det lekne for å beskrive barns livlige fantasi. Barneskuespillerne har god timing når de leverer og server humoren, men noe av det blir noe oppramsende, men for det meste er dette innafor og fornøyelig. Elsker spøken med at han er dårlig i magen: Det er fordi han er allergisk mot glutenfritt. Og slike smarte og artige poenger er det mange av.

Konklusjon
Jeg gir denne filmen to tomler opp. Hadde bare alle andre familiefilmer bare vært halvparten så artig som denne, så hadde jeg elsket sjangeren. Det er gøy med nerdete barn og filmen er ypperlig satt sammen for både å underholde og få oss til å le. Med andre ord storkoste jeg meg med Victoria må dø. Det er dog noen småting å pirke på, men det er bare småting, fordi denne filmen gjør veldig mye rett og er stødig laget. Anette Hoff mestrer ikke dialekten hun bruker, men er ganske artig likevel og Leo er veldig fornøyelig som den påtvungne leiemorderen. Jeg fikk virkelig øyne opp for Gunnbjörg Gunnarsdóttir som filmskaper gjennom filmen og gleder meg til hennes neste prosjekt i så måte. Som barnefilm er dette supert levert og som voksen er dette også utrolig engasjerende og fornøyelig levert. Det gjør dette til en film du må se om du liker komedier. Derfor får filmen en real femmer og en stor anbefaling til både liten og stor.