---

Ingress:

Vi følger en familie og to brødre. Den ene broren har psykiske problemer. De bor sammen i et hus med et rom de ikke får gå inn i. Det kommer mystiske lyder fra rommet. Brødrene passer på hverandre, men en dag blir den ene broren kidnappet. Familien setter verden på hodet for å finne igjen den tapte sønnen. Uten noe forklaring kommer broren tilbake etter 19 dager og uten at han husker noe fra tiden han har vært bortført. Den bortførte broren ser ut til å stikke av om natten. Er det en konspirasjon på gang? Eller hva er egentlig sannheten om den bortførte broren? Men er dette hele bildet? Det er det store mysteriet…

Anmeldelse:

Regien er ved Jang Hang-jun som også har skrevet manuset. Han har laget noen filmer, men det er Forgotten som sitter best av hans verk til nå i følge scoren på IMDB. Det var også IMDB-scoren på 7.4 i skrivende stund som fikk meg til å ville se filmen også det at jeg har en forkjærlighet for psykologiske thrillere. Så hvordan klarer Hang-jun seg regimessig? Han klarer det mesterstykke å engasjere. Skaperentusiasmen er noe som sitter i filmen.

Det er en fin glød i bildet og dette fremstår med en regihånd fra en sulten filmskaper som ønsker å vise oss hvem han er. Fotoet er variert og visuelt pent utført med kule utsnitt som bygger opp rundt den psykologiske thrilleren på en kunstnerisk og overbevisende måte. Det er flere kule scener i filmen, men den jeg husker best utenom spenningsscener er en kul scene oppstår når brødrene står ute i regnet i kveldingen med lyset fra byen rundt dem. Scenen er viktig for å etablere fellesskapet mellom brødrene, før galskapen setter inn.

Manuset er interessant utformet og spiller på lag med filmskapingen. Konseptet i filmen er et kult utgangspunkt for filmen, med mystisk vri på starten av det hele. Det er både et mysterium i hva dette rommet de ikke får gå inn i rommer og gåten om hva som har skjedd med broren med briller som ble bortført og hvorfor det skjedde. Det er også en glede i det broren kommer tilbake og da føles alt som det er normalt igjen, men vi skjønner at noe mer kommer til å skje.

Det er noen spennende scener når broren som er kommet tilbake stikker av om natten. Da følger den andre broren etter ham og det hele fører til en mørk underverden. Å følge etter noen er heller ikke det letteste når man har fare for å bli oppdaget. Du får noen kule scener i filmen som får oss til å lure på om broren vi følger ser for seg eller drømmer ting, eller om han virkelig opplever alt han tror. Det er der den psykologiske thrilleren kommer inn, der den psykisk syke broren prøver å kjempe for det han opplever som hull i hukommelsen sin og et narrespill med hans psyke.

Skuespillet er solid utført av Kang Ha-neul og Kim Mu-yeol som de to brødrene. Det gir en seriøs og god nerve i filmen. Underholdningen ligger i å følge med på hva som er ekte og ikke og den evige jakten på sannheten. Innimellom fungerer filmen som en slags Invasion of the Bodysnatchersaktig opplegg. Vi lurer på om alt vi opplever er ekte eller om hovedpersonen er tilregnelig og til å stole på for oss. Liker hvordan filmen er bygget opp og at den får oss mer og mer til å skjønne at det er noe som ikke stemmer. Det er også noen tvister i filmen som får dette til å bli enda mer spennende og at det blir enda mer fyr på bålet.

Konklusjon
Jeg skal ikke spoile for mye, men det er ikke alltid lett å vite helt hva som foregår og ikke. Hvem kan man stole på og hvordan dette henger sammen? Det blir mange spørsmål underveis. Jeg liker hvor filmen tar oss og dette har en del å spille på. Filmen er fikst klippet og satt sammen. Det gjør at gløden i verket smitter over på oss som seere. Vi er litt i tåken lenge i filmen og det er noe av moroa med psykologiske thrillere. Føler at filmen har en del å spille på og er ypperlig utført, men mangler noe på vei til perfeksjonen, men fortjener en svak femmer og en stor anbefaling og det er gledelig at Netflix har innlemmet filmen i sin portefølge. Det betyr at du kan se denne kule filmen i høstmørket og vurdere den selv i ro og mak. Skal ikke si annet enn at dette var passe fascinerende og har en del kvalitet i seg.