---

Ingress:

Vi treffer vennene Leo og Lenny som bor på Nørrebro i Danmark. Leo er samboer med Louise, i mens vennen hans Lenny er en mer sky kar som flykter inn i filmens verden. Lenny prøver å be ut en jente, men merker at han ikke kan snakke om noe annet enn film og feiger ut når filmens fokus tar slutt. Leo på sin side takler dårlig at hans samboer blir gravid og vil beholde ungen. Det gjør ham aggressiv og tung til sinns. Vi følger Leo, Lenny og hans kompismiljø i hverdagen, som dreier seg mye om å henge rundt å se på voldsfilm…

Anmeldelse:

Dette er en film som var inn i tiden da den kom og det slår meg litt hvordan slutten på 90-tallet er blitt en eldre tid. Vi merker også litt av det ultraliberale hos danskene i filmen. Mads Mikkelsen jobber i en videobutikk som var en hel institusjon som ennå eksisterte når Bleeder hadde premiere. Det er litt moro når de får inn en kunde i videobutikken som vil låne porno. Da går den ansatte gjennom alle sjangere med mer i pornobransjen. Han ene ser kun filmer og hun han dater leser kun bøker, kan deres verdener forenes?

Filmen er regissert av Nicolas Winding Refn. Han har virkelig hatt en stor karriere og er blant annet mannen bak Pusherfilmene, Drive og Bronson. Her prøver Refn å følge opp suksessen til gjennombruddsfilmen Pusher. Refn lager litt av en metafilm som viser rollefigurenes forhold til film i filmen. Vi får se klipp fra en rekke filmer. Liker også en del montasjer i filmen som pulserer godt for å passe farger, kunst og kultur på slutten av 90-tallet. Det blir litt neonfarger og en ungdomskultur som gjenspeiler tiden rundt millenniumskiftet.

Noen ganger er det både blått og rødt lys i bildet, nesten som en hyllest til Dario Argentos Suspiria, og fungerer for som å smelte sammen med tittelen i det vi får det røde skjæret i bildet. Vi opplever også skurringen fra VHS-ens tidsalder og alt dette er godt og blandet i tidens miks. Det diskuteres om Steven Segal er bedre enn Fred Williams. Digger også den morsomme diskusjonen som foregår innad i filmene, der de små detaljene får gjennomgå i filmene som diskuteres heftig. Mikkelsens karakters rollefigur har Motorsagmassakren som yndlingsfilm.

Castet fungerer brillefint i filmen. Mads Mikkelsen er en del med i filmen og passer godt inn i filmen sammen med Kim Bodnias som preget dansk film så til de grader på denne tiden. Både Mikkelsen og Bodnia spiller dønn solid i filmen og gir mye karakter og pondus tilbake til filmen. Vi treffer også Zlatko Burić, som nok er mest kjent fra Pusher-filmene og her spiller han også en markant rolle som eksentrisk videobutikkansatt.

Du får noen deprimerende scener når rollefigurene i filmen ser på grove voldsfilmer i et dunkelt lokale med mye jammer fra filmen og du får en litt avsky for disse filmene som er så viktige og rutinepreget for rollefigurene. For dem er det hverdagen å se film, og selv om jeg ser mange av de samme filmene, så er det noe med ekstremiteten til en del av disse rollefigurene som går mye lengre enn det jeg noensinne ville gjort. Det er nesten som jeg lurer på om filmen prøver å kaste seg litt inn i videovolddebatten.

Konklusjon
Det hele flyter fint i filmen og den har en rolig rytme og driv som gjenspeiler tidsepoken som beskrives. For min del ble dette et dykk tilbake til tenårene mine og nostalgien er til å ta å føle på i verket. Vi merker også at filmskaper Nicolas Winding Refn har lagt mye hardt arbeid ned i de små detaljene i filmen. Det er mange kule overganger som gir mye tilbake til en filmelskers hjerte. Vi merker dog at dette ikke er en dyr film å lage, men det litt skitne preget på filmen skaper en god atmosfære over det ferdige produktet og passer godt inn i helheten.

Filmen er mørk og dyster, men litt søvnig i tempoet. For min del likte jeg det jeg fikk og filmen appellerte på flere måter til meg. Både gjennom filmreferansene og måten filmen prøver å provosere oss litt på. Handlingen er dog ikke veldig mettet og historien portretterer mer ett miljø mer enn å fortelle en historie. Scenen når en kompis har gått for langt og står å spyr foran en grafittiklovn på gaten er ganske absurd. For min del likte jeg filmen ganske godt, men ser at den faller litt igjennom for folk som ikke har referansene på plass. Da kan nok filmen virke mer hul og lite substans i.