( - )

Alt tar plass i en by sør i Texas. Vi følger en sheriffen, Sam Deeds, som lever skyggen av sin fars skikkelse. Faren vet alle hvem er, men han er bare kjent for å være sin fars sønn. Sam begynner å etterforske en sak fra der noen finner et gammelt skjelett på en skytebane. Det tyder på at skjelettet stammer fra Charlie Wade. Charlie var en grusom og korrupt sheriff som ingen likte. Han forsvant i 1957 sammen med 10 000 dollar og skal ha blitt kraftig konfrontert av Sams far, Buddy, som ble valgt til sheriff for å ha jaget Wade ut av byen. Men hva er egentlig sannheten? Det skal vi snart få vite…

Filmen hopper mye frem og tilbake i tid etter hvert som hovedpersonen graver i fortiden for å løse saken han jobber med. Liker hvordan filmen utspiller seg på svært fiffig vis. Det ligger også mange detaljer i dialogen i filmen for å pusle sammen inntrykket av alt som skjer. Du får en real dialogtung film som du må følge med en del på for å få med alle detaljene. Vi skjønner dog litt hvor dette bærer hen og vi får kjapt taket på hovedplottmomentene, så er det spennende å se helt hvor fortiden egentlig tok veien og historien som ligger bak den vesle byen vi følger.

Alt er skrevet og regissert av John Sayles, oghan har lagt litt sjela si i denne filmen. Lyden er ganske naken og full av liv og mye bakgrunnsstøy, men det er nok også litt av meningen også med det vi får presentert og passer godt sammen med resten av indiepreget. Musikken er også noe å snakke om. Den er for det meste utført på meksikansk vis i god gammeldags spansktalende gringostyle. Mye kan sies om filmen, men også castet er fylt med mye kult. Bare hør her: Chris Cooper, Kris Kristofferson, Matthew McConaughey og Frances McDormand. De nevnte stjernene spiller i så og store roller i filmen.

Dette er en skikkelig indiefilm. En Neo-western er rare greier og noe jeg ser på som svært alternativt. Jeg må ærlig innrømme at jeg bruker en del tid på å komme skikkelig inn i filmen, men må si at dette vokser mer på seg etter hvert som jeg fortærer mer og mer av filmen. Dette minner ikke rent lite om en festivalfilm som kunne gått eksempelvis gått på Bergens BIFF. Jeg fikk litt av den samme følelsen som det å se en typisk BIFF-film som jeg har sett en del av før i tiden da jeg brukte å se filmer uten å lese om dem. Gikk også blind til denne filmen, og det gjorde meg først skuffet over at det ikke var tradisjonell western som jeg digger, til å faktisk like at dette var litt annerledes og gjennomført sært.

Dette er åpenbart kreativt og lavbudsjettsfilm, men den skiller seg også ut i mengden. Er ikke så mange westernfilmer der en gammel dame er veldig oppslukt av å spille Gameboy eller som begynner i metafilmstil med at folka bak kameraet snakker sammen ved kaktusene. Du får med dette en merkelig sammensetning med en westernfilm satt til midten av 1990-tallet. Om du liker action eller typisk western, er det ikke sikkert dette er filmen for deg. Dette er nemlig ikke så mye av noe av det. Du får heller en mer tidsnær historie med dykk tilbake til forrige generasjon, som selv ikke da befant seg i den klassiske westerntiden.

Konklusjon
Enden på visa er nok litt overraskende, men godt skrevet. Det er jo utradisjonelt som beskriver filmen mest. Noe av skjelettet for rammehistorien kunne nok funnet sted i en westernfilm, men sammensetningen er så nymotens at det ikke skinner igjennom så mye spor etter western slik jeg kjente den fra storhetstiden til sjangeren. Filmskaper Sayles har med andre ord laget en saktegående, nymotens western som går litt stille i dørene i våres tid, men som har mer juice i fortiden å komme med. Jeg sliter dog litt med å rulle terning på filmen. Det fordi den ligger litt å lurer mellom en sterk firer og en svak femmer på terningen. Mye av meg liker filmen for alt sin særhet, men så liker jeg ikke helt at filmen føles noe saktegående til tider.

Manuset er dog solid utført med en mengde godt utformede rollefigurer, men det hadde vært gøy om filmen hadde hatt litt mer ‘westernaction’ å komme med og ikke bare går stille i dørene. Drama og mysterium er nok hovedsjangerne og det er nok de sjangerne som driver filmen mest fremover. Jeg likte dog enden på visen, som kommer med en kreativ utgang på filmen og kan skjønne hvorfor filmen fikk en Oscarnominasjon for manuset som faktisk er bra smart kokt i hop. Derfor smeller jeg til med en forsiktig femmer og en stor anbefaling om du føler deg fenget av slik jeg har beskrevet filmen.

[ Jeg leide og så filmen på sfanytime.com ]