( + )

Dennis (spilt av David Hellenius) er en legende innen billøp, men har måttet legge karrieren på hylla etter diverse bøter og fengselsopphold. Men så velger datteren å bli med i et billøp hvor pådriveren er Dennis sin gamle nemesis, TT (spilt av Jonas Karlsson), som ønsker at Dennis skal bli med i løpet for å avgjøre en gang for alle hvem som er den beste bak rattet.

Etter at jeg så alle tre Børning-filmene var jeg ikke akkurat veldig imponert. Det var noe enkelt og lett ved dem som fungerte, men filmene tok meg aldri med storm med litt slapt skuespill og enkle historier. Det ble også litt vel mye med tre filmer og jeg så aldri helt behovet for å la rollefigurene få mer tid på skjermen enn de trengte. Da jeg først begynte å se «Ett sista race» var jeg derimot ikke innom tanken om at det var en remake før jeg før servert at filmen er basert på «Børning» og da skjønner akkurat hvor filmen skal ta meg. Den tar seg noen friheter og legger fokuset mer over på de punktene hvor filmen mest trenger det, noe som er positivt for manuset som engang gjorde at en drøss med kjente norske fjes satt seg i bilene for å kappkjøre.

Det er altså noen endringer i manuset, som jeg synes taler til filmens fordel, hvor den norske utgaven var litt for tynn suppe. Det blir ikke enormt mye bedre i denne filmen, men heldigvis så synes jeg i hvert fall at skuespillet stort sett er mer tilspisset og bedre her. Filmen er jo på mange måter kun en tullete film hvor enkel humor, simple rollefigurer og biler står i fokus, så jeg skjønner jo at det er blitt som det er blitt. Det er nok bare filmelskeren i meg som ønsker at det skal være bedre – og kanskje hakket mer seriøst?

En annen ting som taler i favør svensk versjon er at det er glattere og litt saftigere på den tekniske biten. Jeg synes filmen har et fint utsnitt når man ser på bildene og lyden passer godt både når det gjelder dialog og lydeffektene som gjør at noen biler får en mulighet til å vise seg frem i noen få sekunder. Det triste er at det jo er «Børning» i svensk versjon. Det er begrenset hvor bra det kan bil og det ser man også i klartekst når filmen begynner å sette seg i kroppen. Som enkel underholdning er det helt OK, men jeg ser heller mye annet ræl enn å la denne bli spilt av en gang til.

Konklusjon:

For å være helt dønn ærlig så er fasiten enormt enkel når det gjelder «Ett sista race». Har du sett «Børning», så er det ikke noe behov for å se den svenske remaken. Om du ikke har sett noen av de, så ville jeg nok valgt «Ett sista race» på grunn av at kvaliteten i skuespillet og justeringene i manuset som i mine øyne gjør totalopplevelsen bedre hos den svenske versjonen. Uansett så er ingen av filmene spesielt gode filmer og de gjør seg best som «fort sett, fort glemt»-type filmer. Dette holder ikke til mer enn en sterk toer, altså.