( + )

Vi skal tilbake til 1932. På et engelsk gods hos Sir William McCordles møtes en rekke fintfolk for en fasanjakt og fine selskap om kveldene. Tjenerskapet står også sentralt i handlingen. Livet går helt på skinner på godset, helt til noe fryktelig skjer. Det skaper mye dramatikk i herskapshuset og vi blir med på etterforskningen av mordet…

Regien er ved Robert Altman. Han har laget mye minneverdige filmer i alt fra Short Cuts fra begynnelsen av 1990-tallet til McCabe & Mrs. Miller fra starten på 1970-tallet. Altman viser også med Gosford Park at han kan lage godfilm på sine eldre dager og dette er særdeles minneverdig. Det er et kammerspill av stor klasse, utspilt som et engelsk overklassedrama som strutter av erkebritisk stemning. Siste del handler om etterforskningen av mordet på godset. Vi ser at det blir fullt kaos på huset da og overklassen vil ikke bli brydd med etterforskningen. Med andre ord virker det ikke som det er innenfor deres verdighet å bli etterforsket. Det er det bare tjenerskapet som skal bry seg med. Når mordet kommer inn i bildet snur tonen en del i filmen.

Alt finner sted på et engelsk gods. Der får vi oppleve kontrastene mellom de som er ovenpå og tjenerskapet i ‘underetasjen’. Vi blir med på jakt. På tunet står en dyr Rolls Royce. Det blir også tid til en rekke stilfulle selskaper. Filmen utspiller seg som et drama med en satirisk sort komedie mellom linjene. Etter hvert får vi også en mordgåte og med det et påfølgende mysterium som følger med det. Alt er skrevet av Julian Fellowes som i dag er mest kjent for å være manusforfatter bak suksess-serien Downton Abbey.

Det visuelle er på plass i filmen. Dette oppleves som svært tidsriktig og autentisk for epoken dette skal omhandle. Det er sparsomt med lyssetting i filmen, men likevel er bildet meget detaljrikt og innholdsmessig. Alt er gjort for å skape stemninger i det tidsriktige klassedramaet. Det er relativt rolig og balansert foto uten for mye fiksfakseri. Det er det som er i bildet som er i fokus og det er skikkelig gjennomført til enhver tid og virker samtidig veldig påkostet, som passer som hånd i hanske sammen med filmen. Jeg har også lest at Altman brukte Jean Renoir-klassikeren ‘The Rules of the Game’ fra 1939 som en viss inspirasjon for Gosford Park.

Tempoet i filmen er lavt og handlingen taler for seg selv, men dette er en kjempefilm med mange kvaliteter som gjør at man suges inn i miljøet i filmen. Vi blir med på innsiden av et vaskekte britisk sosietetsmiljø laget for den voksne garde. Det er også veldig mange rollefigurer å holde rede på, både hos tjenerskapet og overklassen. Filmen krever en del konsentrasjon og det er mange små fiffige detaljer som beriker inntrykket. Du får en rekke små og store rollefigurer som får sin plass i spotlighten, både hos underklassen og overklassen. Det gjør dette til en meget levende og spesiell affære om mennesker.

Skuespillet er virkelig med på notene. Maggie Smith (Harry Potter) og Kristin Scott Thomas (Den engelske pasienten) utmerker seg som kravstore overklassekvinner. I andre roller finner vi andre store skuespillere som Michael Gambon (Kongens tale), Charles Dance (Game of thrones), Clive Owen (Inside Man), Helen Mirren (The Queen), Emily Watson (Breaking the Waves) og Stephen Fry (V for Vendetta). Alle er med på å sette sitt preg på dramaet og hvordan dette utspilles.

Konklusjon
Filmen er særdeles velspilt og er med på å skape stemninger og en miljøskildring utenom det vanlige. Du blir sugd inn i filmen og det den formidler. Dette er en super film med flere lag. Det er en voksen film med stor underholdning og noe humorkrydder mellom dramaslagene. Herskapet og tjenerne blir fulgt tett og det er et rikt og komplekst rollegalleri som tar seg tid til både av liten og stor betydning på godset. Føler klasseskillet er ganske sterkt og du kjenner gufset fra fortiden på kroppen. Særlig når et mord skal etterforskes og alle i herskapet går fri fra etterforskningen, siden det er under deres verdighet. Jeg anbefaler filmen varmt videre og fikk en stor filmopplevelse. De visuelle detaljene er på plass i bildet.