---

Ingress:

Når trebarnsmoren Ellie (spilt av Alyssa Sutherland) får besøk av sin «bortkomne» søster, Beth (spilt av Lily Sullivan), er det dessverre ikke kun minner av positiv eller negativ art som kommer inn døra. Det er også et jordskjelv som sørger for at barna, som for tiden er ute og henter pizza, snubler over en gammel bok og en plate. Når den aspirerende DJen i familien, Danny (spilt av Morgan Davies), setter i gang plata er helvete løs. Bokstavelig talt. Kort tid etter er leiligheten fylt av en urgammel ondskap som terroriserer alt og alle den kommer over...

Anmeldelse:

Den aller første Evil Dead-filmen var en enormt påvirkende kraft i min kjærlighet for skrekk/grøssere. Den så jeg nok i altfor ung alder og hang igjen i mange år som en ruvende skygge som stadig hjemsøkte tankene og drømmene mine. I voksen alder så jeg igjen den filmen og ble imponert over hvor dyktig filmhåndverk den filmen er når det kommer til å være en sjangerfilm. Jeg skal aldri si at regissør Sam Raimi har vært en favoritt hos meg, så det er egentlig mange grep han gjør som regissør som jeg misliker, men akkurat i originalen «The Evil Dead» så var han spot on og traff gullfuglen. «Til og med en ødelagt klokke har rett to ganger i døgnet» osv... Jeg var derfor ganske så lunken da regissør Fede Alvarez hadde laget sin remake i 2013 – noe jeg måtte bite i meg da jeg raskt fant ut at den remaken faktisk ikke gjorde skam på originalen, men hyllet den og gjorde den oppdatert på en sabla heftig måte.

Så – litt ut av det blå – dukket «Evil Dead Rise» opp på radaren min som en film som kanskje kunne dra Evil Dead-universet videre på en grufull og blodig nok måte? Svaret er et rungende ja! «Evil Dead Rise» starter nokså «vanlig» med noen ungdommer som er på hyttetur hvor det raskt blir en annen stemning når en av ungdommende begynner å oppføre seg faretruende og «demonisk» - før vi skal videre til et leilighetskompleks i byen og en skjult bok som driver frem en bortglemt demonisk kraft fra oldtiden. Og det er akkurat her hvor jeg synes at filmen fungerer som best. Når den plasserer oss hos en helt vanlig familie i en annen type setting enn en hytte – som via konstruksjonen i seg selv og omgivelsene – kan være creepy, så synes jeg det får en sterkere effekt. I hjemmets lune ro og hygge sniker det seg inn en ondskap uten sidestykke og derfra og ut blir det blod, gørr og grøss i herlig forenelse.

Denne gang var det for øvrig verken Sam Raimi eller Fede Alvarez som forsøkte seg på universet til Evil Dead. Det er et nesten uskrevet blad som fikk sine fulle spillefilmdebut gjennom en grøsser jeg kun har sett coveret på, som heter «The Hole in the Ground». Den har også en rimelig lunken 5.6-rating på IMDB, så jeg har liksom aldri satt av tid til å finne på å se akkurat den. Etter at jeg ble vunnet over av den brutale «Evil Dead Rise», må jeg si at jeg ble litt mer nysgjerrig. Det å gå fra noen kortfilmer og «The Hole in the Ground» til å få lov til å kjøre på med både manus og regi på «Evil Dead Rise» er uansett et imponerende sprang som regissør Lee Cronin takler med nerver av stål.

Jeg er nok ikke mest begeistret for slike typer skrekk/grøssere som denne filmen er, da jeg heller ønsker at det kommer inn under huden og lurer hodet mitt i stedet for at alt blir rullet på brutalt og sjokkerende vis. MEN når man først skal gå hen og like en film som det, så er «Evil Dead Rise» en av de bedre i sin subsjanger – i følge min målestokk.

Konklusjon:

Mer av dette, takk! Det er vel egentlig den beste konklusjonen jeg kan gi denne skrekkfilmen. For jeg, som ikke er en stor fan av slike voldsomme filmer, sitter igjen med en godfølelse om at denne sjangeren lett må ha flere godbiter på lur. «Evil Dead Rise» er en velfungerende og urovekkende stram skrekkfilm hvor blod og gørr tyter ut av hvert hjørne av TV-skjermen, og hvor nervene får lov til å bli frynsete. Dette er faktisk en flott videreføring av den supre remaken/rebooten fra 2013 som faktisk også står stødig på egne ben. Terningkastet blir så sterkt som en svak femmer! Mer av dette, takk!