( + )

Igjen befinner vi oss i etasjefengselet. Vi følger Perempuan spilt av Milena Smit og hennes like nye innsatte, Zamiatín. De våkner begge til sin nye virkelighet. Maten serveres på en steinhelle som beveger seg nedover, der alle spiser etter tur, til det blir tomt. De lærer reglene i fengselet av naboene over dem. Alle reglene i dette ‘matspillet’ er skapt for å sikre at så mange som mulig får noe å spise. Det er også slik at alle de innsatte har vært i et intervju på forhånd der man oppgir sin favorittmat og det er denne man skal spise hver gang matfatet senkes ned til nivået hver fange befinner seg på. Kampen om maten er i gang, men går det an å stanse denne galskapen, eller fortsetter dette til evig tid?

Hullet (El hoyo) eller The Platform som den heter på engelsk er en spansk grøsserthriller som ble sluppet som en Netflixoriginal. Hullet skrev seg inn i historien som den mest populære filmen spanske filmen i Netflix sin historie. Også oppfølgeren kommer rett på Netflix og har en del av de samme strengene som første film hadde å spille på og viderefører mye av det samme konseptet og fealingen som første film tilbydde. Du får fremdeles den brutale siden av medaljongen. Det er mye desperasjon og galskap i blandingen.

Den første filmen hadde et meget fiffig og sprekt konsept å by på. Derfor var jeg spent på hva oppfølgerne ville fortsette galskapen. Nå er jo katta ute av sekken. Vi treffer igjen noen av de samme rollefigurene som i første film. Det gjør at vi kommer inn i noe av den samme stemningen og seriøsiteten. Vi får også mer bakgrunnsinformasjon om de innsatte og får vite om de kom dit frivillig eller ble brakt inn dit imot deres vilje.

Hullet 2 begynner ikke like sprekt som den første. Det er både mindre mystikk og langt mindre driv enn første film. Dette er jo et ekstremt og nådeløst konsept. Derfor er det fremdeles en del blod og grov vold i filmen. Det er noe mer drama i andre film og den beveger seg noe mer sakte og seigt fremover. Noen rollefigurer er ganske så brutale og det skaper mye galskap i form av blod og gørr.

Dessverre har ikke denne oppfølgeren så mye mer å tilføre. Jo, du får mer tid i fengselet og det blir mer av den trykkende følelsen som første film formidlet til bravur. Musikken er der mellom slagene og themesangen kommer når matsteinen beveger seg nedover. Det er også et lydbilde med noe bakgrunnslyder og romlelyder som skal gjenspeile det store komplekset på en forstyrrende måte.

Filmens handling ligner på et psykologisk eksperiment med en masser av direkte påtvungne regler og interne regler for de som er med i fengselet som blir til imens dette nådeløse spillet foregår. Det gjør at vi får enda mer tid sammen med platformfengselet og hvordan ting henger sammen. Rollene blir bekledd av Milena Smit som spiller hovedrollen, Natalia Tena fra Game of Thrones og samt Óscar Jaenada fra Xtreme. Regien er fremdeles ved Galder Gaztela-Urrutia som også gav oss første del og manuset er også skrevet av samme folka som Hullet i David Desola og Pedro Rivero.

Konklusjon
Den første filmen var ganske så kul og brutal å se. Brutalitet har også andre film en del av og det voksne grøsserpreget er tilstede. Likevel lykkes ikke Hullet 2 like godt i det å skape den samme driven som i første omgang. Du får noen flere svar og opplever hvordan noen av rollefigurene fra første omgang for første gang våkner i det nådeløse spillet. Dette har fremdeles noen kvaliteter som gjør dette til en grei film å se. Spesielt er produksjonsdesignet og det tekniske meget godt gjennomført.

Det er bare det at andre film ikke har den samme kvaliteten på tvistene som første film hadde og andre film lider mer av at den verken har samme tempo eller engasjement. Det er dog noen spørsmål som ikke er besvart etter å ha sett Hullet 2, som kan gi grunnlag for enda en film. For min del, skulle jeg nok ønsket meg mer enn det samme om igjen i en litt annen variasjon. Det gjør at dette faller mer sammen enn første omgang, men det er noe i meg som liker en del i miksen, selv om fascinasjonen og spenningen fra første del er litt borte. Slutten er heller ikke det mest spenstige heller og siste del er litt i overkant psykedelisk.