Joey Faust (Douglas Kennedy) flykter fra et fengsel, og får uventet hjelp fra en forsker. Joey ender opp hjemme hos denne Dr. Ulof, og blir motvillig dratt med i et vitenskapelig eksperiment, der målet er å gjøre mennesker usynlige ved hjelp av radioaktiv stråling (et ganske vanlig tema i filmer fra denne epoken). Mannen som står bak det hele, er en eks-militær, som har planer om å skape en usynlig hær, og selge sine tjenester til høystbydende. Problemet er bare at forsøksobjektene viser seg å bli utilregnelige etter lengre tids usynlighet.

Dette er slett ingen dårlig film, og jeg skulle gjerne ha gitt denne 3 på terningen. Problemet er bare at den er litt for tynn og overfladisk til det. For selv med sin beskjedne spilletid (den når ikke en time engang), finnes det enkelte 'filler-scener' her og der. Effektene er enkle, men vi har sett langt verre.

Transformasjonsscenene består av overlappende bilder, en teknikk vi ble godt kjent med i "The Wolf Man" (1941). Douglas Kennedy spiller overraskende bra. Det er lett å tro at dette bare er nok en film som etterligner "The Invisible Man" (1933). Og ja, den henter nok litt inspriasjon derfra, men denne har faktisk langt mer til felles med Paul Verhoevens' "Hollow Man" (2000) enn med "The Invisible Man".

Litt for enkel, men fortsatt greit underholdende. Denne fortjener egentlig et terningkast mellom to og tre. Så tenk på denne som en to og en halv.