( + )

Vi følger 17 år gamle Lena som nettopp har flyttet fra Horten til Oslo sammen med familien sin. Der begynner hun på en ny skole og kommer i klasse med kronprins Karl Johan og prinsesse Margrethe. Litt etter litt begynner Lena å vanke med de kongelige etter at hun blir kjæreste med kronprinsen. Men Margrethe er ganske kald overfor Lena og prøver å grave i fortiden til Lena. Hun prøver å finne noe som kan sette en stopper for den kongelige romansen med en ‘vanlig’ jente fra Horten…

I går så jeg Kronprinsen med Bjørn Sundquist og i dag ser jeg en film om den kongelige Kronprinsen i en fiktiv utgave. Det er ofte mye tilfeldigheter og filmene har selvsagt ingenting med hverandre å gjøre. Det ene er en film om politikk og dette er en ungdomsfilm om tenåringer som går på skole sammen. Det er også litt spesielt når man går på skole med to tenåringer fra kongefamilien.

Dette er en Netflixfilm og er basert på en bok med samme navn som filmen fra bokserien ‘Halve kongeriket’, skrevet av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug. Per-Olav Sørensen og Ester Schartum-Hansen og har skrevet manuskriptet for filmen, og Per-Olav har også tatt på seg ansvaret for regien, med noe hjelp fra Emilie Beck på co-regi. Skuespillet er dog fint utført, særlig liker Ines Høysæter Assersons vesen som ‘nede på jorda’-jente og Mathias Storhøi som svært hyggelig og sjarmfull som Kronprins Calle. Elli Rhiannon Müller Osborne, kjent fra Psychobitch, spiller en mindre rolle men profilert rolle som prinsesse Margrethe.

Filmen åpner friskt med at Lena i Ines Høysæter Assersons skikkelse står og smører seg noen skiver med makrell i tomat. I mens forteller moren henne hvordan Lena skal oppføre seg overfor de kongelige som hun skal gå i klasse med. På skolen kommer Lena som ny og alle tror hun heter Lene, selv læreren tar feil. Jentene er stygge med hverandre og gjengen rundt prinsessen kryssforhører alle nye og Lena får skikkelig gjennomgå. Prinsessen er veldig bitchy og hennes tvillingbror er veldig imøtekommende.

Det blir noen flaue situasjoner. Lena har en egen evne til å komme i flaue situasjoner. Hun møter prinsen første dag i klasserommet og han setter seg ved siden av henne og hun sier hun heter Lena som sangen, og så begynner hun å synge på den og han skjønner ikke noe av hva hun holder på med. Nesten hver eneste ny situasjon Lena kommer i så blir det flaut. Og det ser ut som det også ligger i familien fordi det samme skjer med foreldrene til Lena. Eksempelvis lar de praten gå, selv om de ikke har noe fornuftig å fylle samtalen med.

Lena er en helt vanlig jente som kronprinsen får et godt øye til. Det virker som om han bare bestemmer seg for at henne skal jeg forføre. Han gjør det også på en ganske omtenksom måte, men likevel føles kjærlighetsrelasjonen litt tilgjort. Særlig siden Lena ikke er den mest spesielle jenta i verken utseende eller selvtillit, men det hun ikke har av klassisk skjønnhet tar hun igjen supersøtt vesen og fin utstråling. Det kan også være at prinsen er litt lei de ‘vanlige’ babes og leter etter en jente som ikke kun er med ham fordi han er kongelig og ikke ser ham for den han er bak det royale sløret.

Konklusjon
For min del begynner dette ganske greit, men så går dette mer i stampe og gjentar seg selv en del ganger. Du får noen såpemessige elementer underveis som gjør at dette føles litt for glatt til tider. Manuset er greit utført og friskheten er tidvis inne på noe, men det mangler noe i limet i filmen, selv om filmen tar opp en del ting det er lett å kjenne seg igjen i for tenåringer. Likevel tror jeg dette vil passe ganske greit for målgruppen sin. Med andre ord har Netflix gjort sitt for å få dette til å passe inn i katalogen sin.

Det er litt kult at filmen foregår på norsk og at den ser ganske bra ut, men det er en del som lugger i filmen. Det forsøkes også å forføre med musikken med både innslag av Kamelen, Sigrid og Victoria Nadine. Jeg ruller en sterk treer for en film som var kulere å se enn gjennomført ‘troverdig’ hele veien. Det er også noen tvister i filmen og dramaet blir aldri kjedelig. Synes starten og sluttfasen er det beste med filmen. Da har rollefiguren Lena noen sårbare sider som gjør at vi kommer tettere på henne. Det betyr at dette er verdt et gjennomsyn for det rette publikummet og filmen har noe å by på i strømmeuniverset.

[ Filmen kan sees med abonnement på Netflix]