---

Ingress:

Vi skal til Sør-Korea. Der lever den mentalt simple gutten Do-joon sammen med sin mor. En sen kveld følger Do-joon etter en ung tenåringsjente. Morgenen etter finner politiet liket av jenta i et ubebodd hus. Etter vitneutsagn blir Do-joon raskt den hovedmistenkte. Do-joon blir brakt inn av politiet og sliter med å forklare seg. Det gjør at moren til Do-joon må sette i gang sin egen personlige etterforskning fordi hun er overbevist om at sønnen er fullstendig uskyldig i drapsgjerningen…

Anmeldelse:

Alt begynner med småcrazy, entusiastisk dans i en solrik blomstereng til oppløftende og harmonisk gitarmusikk imens fortekstene går. Allerede der begynner vi å øyne at dette blir en spesiell film. Filmen tegner først bildet av en ung mann i slutten av 20-årene. Men denne mannen er ytterst spesiell og er enkel som et barn i tankesettet. Det gjør han lett til å påvirke og forme. På den samme måten sliter politiet som avhører ham med at den unge mannen ikke forstår hva han er tiltalt for og hva politiet snakker om. Videre dreier filmen seg til å mest handle om den kjærlige moren til den unge mannen som prøver å få sønnen sin trygt tilbake og ut av søkelyset til politiet.

Jeg elsker filmskapingen til Bong Joon-Ho, som for alvor tok verden med storm med effektfilmen The Host tilbake i 2006. Han klarte også kunststykket å dra hjem flere Oscarpriser med Parasitt og det var en film som gjorde Bong Joon-Ho til en stjerne på alles lepper. Det skal også nevnes at Mother var den mest sette og størst innbringende filmen i Sør-Korea da den gikk på kino i 2009. Det gjør dette til Bong Joon-Hos største mest annersette film før Parasitt tok over tronen. Hovedsjangeren i Mother er drama, men likevel veksler filmen innom sitrende spenning og underfundig humor. Alt med glitrende treffsikkerhet som gjør filmen ytterst interessant å se på.

Jeg elsker fotoet i filmen og klippen er også helt i verdensklasse. Filmen har en nærmest hypnotisk påvirkning på meg. Det betyr at det vi ser i bildet føles interessant og visuelt tiltrekkende. Stemningen i filmen er også litt tilskrudd smårar. Jeg elsker de snåle og finurlige rollefigurene. Alt har en bekmørk humor som filmskaper Bong Joon-Ho er viden kjent for. Mother dyrker det snåle og underfundige med noe drypp av humor mellom slagene.

Skuespillet er noe som sitter i filmen. Rolleprestasjonen i tittelrollen er særskilt kompetent utført av Kim Hye-ja, som har en stor tilstedeværelse og gjør sin livs rolleprestasjon i filmen. Hye-ja bærer filmen særskilt på sine skuldre og er det store midtpunktet i filmen som får oss totalt investert i handlingen i filmen. Won Bin spiller sønnen på svært klumsete og famlende vis som understreker den unge mannens enkelhet, nærmest som et barn i sin fremtoning.

Vi følger moren i sin desperate kamp for å renvaske den uskyldige sønnen hennes. Det blir en kamp som koster henne blod, svette og tårer. Du får noen nervepirrende scener når moren sniker seg inn i et hus for å samle bevis i saken. Hun viser seg som en etterforsker som setter verden på hodet for å gå inn i materie. Filmen har en del tvister som gjør dette til litt av en forestilling og fascinerende skue.

Konklusjon
Tittelen for filmen er ytterst beskrivende, fordi dette handler kort og godt om en overbeskyttende mor som gjør alt for sønnen, også selv om det nesten ødelegger henne selv. Filmen er meget fiffig fortalt og får frem interessante karakteristikker av oss mennesker og hvordan vi kan handle noen ganger. Dette kan vel mest beskrives som et nervepirrende drama. Den kjærlige moren blir mer og mer desperat i det hun gjør og filmen viser også de dystre og mer brutale sidene til et menneske. Vi får en dans av en film som leker med filmmediet og får oss ytterst engasjert. Sluttscenen kompletterer verket og binder det sammen med resten.