Vi møter Beau. Han har ingen i livet sitt utenom sin mor og bor i et veldig belastet område. Vi møter ham i det han skal besøke den sjefete moren sin. På veien møter Beau en rekke hindringer. Det er alt fra narkomane i nabolaget eller andre som kommer etter ham. Beau er rett og slett en magnet for folk med problemer rundt seg. Han er også ganske nervøs og angstpreget selv og det gjør ikke saken bedre. Reisen hjem tar lengre tid enn planlagt, om han i det hele tatt kommer hjem…

Alt begynner med at vi hører alt innenfra magen til moren til en gutt som skal til å bli født. Han puster ikke i det han blir født og det blir full panikk i det han fødes, men sykepleierne får liv i ham igjen. Allerede der får vi ta del i Beaus kamp for å ta del i livet. Vi får gjennom filmen vist en lidelseshistorie om et miserabelt liv. Velkommen til livet til Beau der han ikke er sjefen og alle rundt ham styrer showet.

Beau bor i en blokk der han vasser i kriminalitet rundt seg. Det er fullt i gatene av dophuer og kriminelle. Det som verre er at han har mistet nøklene til leiligheten og ytterdøren. Det gjør turene ut veldig kompliserte. Etter han trengte vann kjapt måtte han komme seg over gaten og inn i butikken. Imens han er over gaten kommer alle de kriminelle uteliggerne på gaten inn i blokken hans og går inn i hans leilighet. Dette er en syk scene der han ser alle fra gaten ramponere leiligheten hans.

Joaquin Phoenix spiller utrolig godt som Beau. Han får virkelig frem angsten i rollefiguren. Alt det verste skjer rundt Beau og dette begynner som en oppvisning i tragikomikk. Jeg elsket starten på filmen og den første delen av filmen er svært mesterlig gjennomført. Dette er et meget mørkt drama med en god del komiske undertoner. Stemningen i filmen er ganske absurd og konstant trykkende. Beau har et så miserabelt liv at du er sjeleglad det ikke er deg som er hans sko.

Dette er en film som skiller seg veldig ut i mengden og må bare oppleves. Det er så mange what a fuck moment i filmen og dette er et svært fascinerende skue første gang du ser filmen. Du får en oppvisning i miserable situasjoner fra virkeligheten i filmen. Fotoet i filmen er gjennomført og dette er fascinerende fortalt. Alt begynner helt føcka og blir verre og verre utover i filmen. Beau vikler seg inn i bare dritt i livet sitt. Det er knapt der han knapt eksisterer i eget liv.

Filmen er regissert av Ari Aster og dette er nok en ambisiøs og svært gjennomarbeidet film av denne spennende regissøren. Dette er en helt annen film enn Midsommar eller Heredetary, men dette har den samme syke stemningen som de filmene har. Du vet ikke helt hvor dette tar veien og det er filmens store styrke. Du tror ikke dette kan bli sykere og det blir nettopp det. Historiefortellingen i filmen er veldig kul. Det er nesten som Midsommars sekthistorie, bare i en annen form og ikke så skrekkaktig.

Det blir også noen syretripper i filmen der man aldri kan fatte helt hva som er virkelighet og hallusinasjoner eller andre minner. Det er ikke lett å være menneske, og Beau har det en del verre enn de fleste. Han har ikke et liv med mening. For han er hverdagen et slit og et desperat forsøk på å slippe unna å dø av ting rundt seg. Han gjør sitt beste, men han blir karakterisert som slem hele veien. Han er bare konstant nevrotisk og redd.

Konklusjon
Dette er en skikkelig angstfilm som tittelen antyder. Det er en film som aldri slutter å overraske. Det er en god del absurde øyeblikk i filmen og vi får samtidig en surrealistisk tragikomedie servert med bravur. Elsker hvordan filmskaper Ari Aster leker med rollefiguren Beau. Det visuelle er også på plass i filmen og Aster klarer å gi oss en film av stort kunstnerisk merke.

Filmen er dog utrolig rar mot slutten, der en del scener er som en del av et teaterstykke. Alt er der svært drømmeaktig på en svært kunstnerisk utførelse. Den er svært vakker men drar oss også litt ut av filmens handling. Og selv om jeg ikke skjønner alt mot slutten er reisen dit supersterk og engasjerende som få andre filmer jeg har sett.

Filmen kan for noen føles en time for lang og dette glir gradvis inn i tåkeheimen. Før i filmen får vi ikke vite noe om Beau utenom at han har det kjipt. Vi får dog en forklaring på alt rundt Beau mot slutten. Filmen er noe lang med sine tre timers spilletid. Alt tar veldig av mye mot slutten. Starten er utrolig genial, men så faller dette litt mot slutten som føles alt for ambisiøs for filmens eget beste.

Jeg ruller likevel en femmer for filmen som nesten kan deles lett i to der første del er tragikomedie på høyt plan og siste del er mer flytende og syrete. Om du liker mørk komikk, så er dette en film du bør prøve deg på. Den er mildt sagt noe for seg selv og gav meg noe jeg ikke visste jeg ville ha.