( + )

Vi følger søstrene Sam og Tara som vi ble kjent med i forrige film. De har nå flyttet bort fra Woodsboro for å få avstand til drapene. Likevel hindrer det ikke en eller flere nye mordere å ta på se seg en skrikmaske og være klar til å ta dem av dage. Også vennekretsen deres er utsatt for å ende sine dager. Gale Weathers er også med på laget og morderne har begynt å snøre nettet om alle de involverte i et farlig spill der alle er utsatt for å ende med en dolk i ryggen…

Regien er ved Matt Bettinelli-Olpin (Abigale, Skrik 5) og Tyler Gillett (Abigale, Skrik 5). De repriser sin regi fra forrige film i rekken, men har ikke like mye friskt blod denne gangen. De lander en litt dårligere regijobb i en mer anonym film, som likevel er litt underholdende den også. Castet er godt, men det er noe som mangler. Denne gangen er ikke Sidney Prescott som Neve Campbell alltid spiller ikke med på laget, men det er Gale Weathers i Courtney Coxs skikkelse. Men det er Melissa Barrera og Jenna Ortega som får det meste av oppmerksomheten i filmen. I andre roller treffer vi Mason Gooding, Jasmin Savoy Brown, Hayden Panettiere og Dermot Mulroney.

Filmen fortsetter med en del av rollefigurene fra forrige film. Det er også en del unge voksne i studiemiljøet. Starten er som den pleier med et drap av en ung kvinne. Like etter avslører drapsmannen seg når han tar av skrikmasken. Det viser seg at han også lever farlig når det kommer en ny Skrikmorder etter ham. Dette er rein slashermoro i god gammeldags driv. Det blir mye knivstikking med massive stikk og en del blod. Skrikmasken er på plass og den er fremdeles ganske tidløs klassisk.

Alt begynner ganske kult, men så går den seg mer fast etter hvert. Det er ganske langt med en to timers lang film. Det snakkes mye om Stab-filmene og med det blir det nok en gang metagrep med film i film. Mange skrekkfilmreferanser. De ser andre skrekkmordere som Pinhead, Jason og Michael Myers på Halloween. Det nevnes også navnet Wes Carpenters i filmen som en hyllest til Skrikskaper og Halloweenskaperen.

Dette er en ganske grei slasherfilm, men den mangler litt sjarme som de eldre slasherne hadde i bøtter og spann av. Siste del av filmen er ganske spennende. Igjen er det flere mordere som gjør det vanskeligere å finne en å skylde på. Filmen er tidvis inne på noe, men mister meg litt til tider. Det er også slik at våre venner og skrikmordere tåler ganske mye juling og oppfører seg som terminatorer som gir alt for sitt oppdrag uten tilsynelatende kjærlighet for sitt eget liv. Det gjør at dette blir litt søkt til tider, men så er det ofte det som ligger i konseptet til Skrikfilmene og når man er med på leken så må man tåle steken.

Konklusjon
Skrik har dog fått en ny vår med de nyere filmene, men alt henger ikke supert sammen til en hver tid. Om du liker de andre skrikfilmene er dette grei kok, for min del var dette et lite knepp ned fra forrige film i kvalitet. Likevel er ikke dette dårlig for en Skrikfilm å være, men det er ikke like mye friskt blod i sekseren i serien, og dette er okei skuring, men ikke så mye mer enn det. Du får noe humor mellom slagene også og erkekonseptet er beholdt, men det føles noen ganger for lite nytt friskt blod inn i Skrik 6. Den føltes nesten bare som en liten variasjon av den forrige filmen og det mangler også noe nostalgipreg uten Neve Campbell. Jeg ruller en sterk treer på terningen for en Skrik-morderfilm på det jevne.

[ Jeg så filmen med medlemskap på SkyShowtime ]