( - )

Vi følger Todd Howard som er fetteren til Scott Howard. Han begynner på Hamilton University på et sportsstipend etter anbefaling av Scotts basketballtrener ved Beacontown High. Håpet er at Todd har ulvegener også og kan gjøre det bra på bokslaget. Todd på sin side har aldri vært god i sport. Litt etter litt viser det seg at Todd også har en ulv i seg som vil ut. Det er ikke lett å takle for en tenåring som prøver å finne seg selv. Han møter også kjærligheten med en jente, men det er mange andre fristelser når man blir populær som ulv og kan velge og vrake. Velkommen til en ny omgang med en ung varulv som må finne ut av ting…

Etter at jeg så første Teen Wolf, som var en gøy film å se ble jeg fysen på mer, selv om jeg visste at oppfølgeren mest sannsynlig ville ha mindre å stille opp med enn første omgang som ikke var helt topp den heller. Vel denne filmen er uten stjerna Michael J. Fox og det er noe synd, fordi han var rosinen i pølsa i første film. I stedet har de funnet Jason Bateman, som jeg kjenner aller best fra Arrested Development. Regien er også nedgradert til Christopher Leitch, som nok er aller mest kjent for å skrive manus til Universial Soldier og har nesten utelukkende regissert ting for TV.

Oppfølgeren handler om Todd Howard som er fetteren til Scott som Michael J. Fox spilte i første film. Det er fint lite energi i starten av filmen. Dette går veldig sakte fremover. Når filmen i tillegg har klart å klore til seg den latterlig lave scoren på 3,5 på IMDB, kan jeg jo også si at rullegardinen kanskje vil gå ned hos noen og en hver. Heldigvis visste jeg ikke dette før etter at jeg hadde begynt å se. Regien er ganske gjennomført dårlig og er så klisjemessig som man får det. Det vil si at kjærlighetsscenene er fordummende lite ekte og sjarmfulle og alt blir ødelagt av litt for breie smil og annet som gjør at alt faller helt igjennom.

Den første filmen hadde en del rar humor og det prøver de å spille på her også, bare at dette føles en god del hakk ned i det billige slaget. Dette minner veldig mye om en b-film i utførelsen. Regien er elendig og filmen føles mest som en parodi på seg selv, der all humor feiler og blir så overdrevent skildret at latteren stilner. Filmen begynner tidlig med varulvtendenser og det er jo litt naturlig når ulven allerede var ute av skolesekken i første film. Det blir også her en del varulvscener som er ganske greie, men dette henger ikke skikkelig sammen som en film. Det er så mye armer og ben om hverandre og filmen føles litt patetisk dårlig til tider.

Når først ulven er ute av sekken, blir det kanskje litt mye ulv. Film nummer to bruker ulven på en annen måte enn første film som mestret disse stadiene mer. Det at det legges på musikk uten at det kommer noe særlig tale gjør at vi får litt avstand til rollefigurene. Det virker også som om filmskaperen har for høy selvtillit når han først skrur på ulveeffekten. Så får vi froskekrigscenen som kommer helt ut av det blå. Hovedpersonen er superpopulær som ulv og blir ganske høy på pæren når han er ulv, fordi alt går bra for ham. Likevel ser vi at han bare er populær fordi de liker ulven, ikke den ekte Todd. Der kommer med andre ord moralen inn i bildet og vi får en helt lik opplegg som i første film om igjen, bare i en dårligere versjon.

Effektene er for så vidt ganske greie, men de blir brukt på en amatørmesssig måte som får scenene til å falle helt igjennom. En meget rar og amatørmesssig scene er mannen med tubaen som bruker øynene på en svært unaturlig brydd måte gjennom flere scener på en dans. Det er litt kult i boksekampen når han blir ulv for første gang foran alle. Filmens kanskje beste scener er Do you love me-dansesekvensen, og det sier litt, fordi dette er ingen solid scene i en hvilken som helst annen film.

Konklusjon
Dette er en løs ulv på dekk som aldri ser seg tilbake. Filmen føles som en blek kopi av første film, bare en god del hakk dårligere. Humoren sitter ikke og dette strever med å underholde som en film. Jeg tror ikke på noe av det filmen stiller oss over på. Filmen er dog aller dårligst i starten og blir bedre i andre halvdel, men aldri nok til å virkelig overbevise. Dette begynner som en rein ener på terningen og redder seg opp på en toer. I andre del av filmen blir dette helt ok å se. Med tanke på at første film var litt midt på treet er denne oppfølgeren mer på bunn-nivå. Likevel kan dette sees om enn bare for nostalgien for en tid vi aldri får tilbake. Effektene er greie, men skuespillerinstruksjonen er langt ute å kjører. Det gjør dette til en film jeg ikke kan omfavne noe særlig.