|
Anmeldelse av Til siste hinder - Film (2011)
|
Film: Til siste hinder (2011)
Kategori: Barn
Land: Norge
Regi: Anders Øvergaard
Spilletid: 0 min
Datoer:
| 2011-08-26 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.1 av 6Keyword:
Hest
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (17 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Svært lite ambisiøst
Publisert: [ 24. August 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Ida flytter fra byen til landet, og møter fort på bygdedyret når hun oppdager hvor annerledes hun er fra de andre jentene på stedet. Hun befinner seg i ei bygd i Nord-Norge, og borte er mote, sminke og fisefine venninner. Her bor nemlig hestegalne tapere med møkk på hendene. Her kan da ikke Ida overleve?! Men så møter hun en dag på hesten Kehilan, en hest som litt etter litt skal få henne til å se annerledes på den nye hverdagen hennes. |
|||
|
Anmeldelse: ’Til siste hinder’ er regissør Anders Øvergaards langfilmdebut. Dette synes for så vidt ganske godt. Ikke nødvendigvis bare fordi det rent filmatiske er temmelig enkelt og elementært gjort, men filmen lyser også i tillegg av klisjéer og naivitet i både karakterer og manus. Det er kanskje ikke meningen å ville lage noe mer ambisiøst enn dette heller, og det kan jo være greit nok dét, for dem som slår seg til ro med slikt. Men, lager man såpass oppskriftsmessig film i 2011, ja så må man også regne med å få høre det! Skuespillerne er søte og sjarmerende nok, men det regelrett gnistrer amatørmessig nervøsitet av dem når de lirer av seg sine replikker. Hovedrollen i Ida må dog sies å gjøre best inntrykk her. Men, til sammenlikning har man sett norske skuespillere, mye yngre enn dette, spille fletta av sine medsøstre, som for eksempel i flotte ’Jørgen+Anne=Sant’ og ’Keeper’n til Liverpool’. Det skal altså sies at hovedrollene er sjarmerende, men bør bare dette holde i dag?! Filmen kunne sårt trengt et høyere tempo, friskere manus og innlevelse i roller, samt et litt mindre forutsigbart og heller vågalt filmatisk uttrykk. Nok en gang er også filmen utekstet, noe som blir et alvorlig problem i og med alle dialektene i filmen! ’Til siste hinder’ er en overtydelig og ufarlig familiefilm. Synd er det derfor at man ikke har turt å gjøre noe mer utav ting. Ambisjoner og historie ser ut til å ligge på primærnivå fra start til slutt, noe som er trist, for også de yngste (og hesteinteresserte) fortjener noe mer å tygge på enn dette tørre gresset! Pen, grei og søt er den, men det bringer ikke akkurat norsk film fremover, for å si det pent! ’Til siste hinder’ vil slik umulig kunne engasjere andre enn de aller yngste og de svært hesteinteresserte. |
|||
