---

Ingress:

Politietterforskeren Jack (spilt av Nick Nolte) er tilbake og er denne gangen ute etter en ukjent narkobaron som blir kalt The Iceman. The Iceman har sitt område i San Francisco og for å komme inn i dypet av den kriminelle underverdenen trenger Jack hjelp, noe som leder ham til tidligere fangen Reggie (Eddie Murphy) som han fikk hjelp av sist han stod fast i et lignende scenario. Kan de nok forene krefter nok til å ta ned den store narkobaronen, eller har de møtt sin overmann?

Anmeldelse:

Der hvor den første filmen, enkelt kalt «48 Hrs», klarte å balansere mellom politithriller og komikk, sliter oppfølgeren stort med å sørge for at vi fortsetter i det samme gode sporet. Jeg er faktisk litt overrasket over at den avvæpnende humoren er blitt satt til side for å forsøke å gjøre filmen en smule mer mørkere og genuin. Jeg er ikke altfor overrasket over at det ikke fungerer – med tanke på at det som faktisk fungerte hos den første filmen var humoren og kjemien mellom Nick Nolte («Cape Fear» og «Warrior») og Eddie Murphy (kjent fra «Beverly Hills Cop» og «The Nutty Professor»). Med Nolte og Murphy tilbake kunne jo regissør Walter Hill (mannen bak «The Warriors» og «Streets of Fire») kjørt på med samme formel som sist, men han forsøker altså å dempe humoren og ender opp med en langt mer kjedelig affære.

Allerede i den første scenen får jeg faktisk en følelse av at dette er en helt annen type film enn forgjengeren, og den tonen fortsetter gjennom hele filmen til den er slutt. Selv med de samme skuespillerne i de to hovedrollene får jeg ikke helt taket på dem denne gangen, og jeg merker mer og mer at dette ikke var en nødvendig oppfølger. Hadde filmen hatt et annet navn og rollefigurene hatt andre navn enn de hadde sist, så hadde jeg aldri tenkt på koblingen mot «48 Hrs.». At denne oppfølgeren er blitt den filmen den nå er gjør at jeg skjønner hvorfor de ikke har gått videre med en tredje film, eller at jeg aldri har hørt noe snakk om en trilogi. Filmen var jo faktisk en suksess om man ser på inntjening i forhold til budsjett, så det hadde ikke vært rart om en trilogi ble et faktum.

Til filmens forsvar skal jeg også komme med noe fakta som kan gjøre at filmen får litt «slækk» i forhold til resultatet vi nå ser utgitt på 4K-formatet. I alt ble omtrent 50 minutter kuttet bort fra filmen før den ble lansert på kino, og det var i følge Walter Hill altfor mye som klippet bort og dermed gikk flere historietråder og viktige scener bort som bandt filmen bedre sammen. Sånn sett skulle jeg gjerne sett director’s cut for å se om filmen hadde blitt bedre. Den tanken jeg sitter igjen med etter filmens slutt er i hvert fall at den kunne (og burde) vært bedre.

Konklusjon:

Tanken som slår meg først her er hvorfor det var nødvendig å gi ut denne filmen på 4K foran så mange andre gode eldre filmer. Forgjengeren er for så vidt helt OK underholdning på en relativt dårlig dag, men denne bommer ganske kraftig. Hadde de gitt ut en utvidet versjon slik den var ment fra regissørens side, så hadde jeg enklere kunnet støtte en utgivelse på 4K også. Dette blir dessverre litt for svakt og litt for tannløst selv om den forsøker å gjøre ting bittelitt annerledes enn med forgjengeren. Terningkast to, og kanskje av det svake slaget også?