---

Ingress:

Det er gått fem år i tid siden Art drepte sine forrige offre. Art the Clown har nå ikledd seg nissedrakt og er igjen klar for å terrorisere lokalsamfunnet Miles County i høytiden. Den som er ansvarlig for at Art fremdeles har fotfeste i vår verden er Victoria Heyes. Hun ble vi kjent med i første film og var et av ofrene der, nå har hun blitt om til en hevngjerrig, demonaktig skikkelse som hjelper Art the Clown. De ondes store mål er å ta av dage Siena Shaw og broren hennes som overlevde drapstorturen hans fem år tidligere og er Arts erkefiende. Siena bor nå hos tante Jessica, mannen hennes og kusinen Gabbie. Det er duket for nok et oppgjør for Siena med torturens grusomste og mest ekstreme klovn…

Anmeldelse:

Åpningen på filmen setter standarden. Det er en ‘killer’ julenissenseanse med Art. Det involverer også barn. Dette er en juleslasher og der klarer Terrifier seg meget godt og bruker julen på kreativt og bloddryppende vis som skaper stemning, selv om ikke vold og drap egentlig hører julen til. For meg ble dette en skikkelig stemningsskapende film som er meget ekstrem, men likevel leverer varene fjellstøtt innenfor sin subsjanger.

Det synes at filmen har et mye større budsjett enn første film. De brutale praktiske effektene er helt utrolig amazing gjennomført i filmen. Dette ser mye mer ‘ekte’ ut enn både første og andre omgang med Terrifier til sammen. Drapene er også langt mer kreative og mer gjennomførte i en uhyggelig stil med en grotesk og stygg humor med på kjøpet. Slasherdrapene er også visuelt forankret i både universet og situasjonene med rollefigurenes nådeløse kamp mot overmakten.

Dette er med andre ord tortur på høyt plan og for min del overgår filmen selv Sawfilmene i torturpornodelen. Men dette er en b-film som klarer det kunststykket å komme på kino i store deler av den vestlige verden. Det står det stor respekt av og i samme åndedrag er dette en ganske så utradisjonell kinofilm i så måte. Den er mye smalere enn de andre filmene vi ser på kino og nok for brutal, ekkel og kvalm for folk flest, men noe jeg tror vil engasjere slasherfansen som tåler hardcore horror.

Det er også en historiefortelling og dette fortsetter på film nummer to, men det er mer action i denne og langt flere grafiske visuelle slasherdrap enn de andre filmene til sammen. Du får også mindre fokus på de menneskelige rollefigurene som Sienna og broren, men heller mer fokus på Art og Vicky som stjeler mesteparten av showet. Det er nok av voldsomme scener som det er mye å si om, men min favorittscene er da Art oppdager julenissen og blir helt starstruck som et lite barn. Han går også rundt med noen søte barnebriller og det gjør han bare enda mer creepy. Skal også nevne den sjokkerende dusjscenen som har fått utrolig mye oppmerksomhet i media.

Art the Clown er en utrolig kul slem drapsmann
Digger pantomimeskuespillet til skuespiller, David Howard Thornton, som spiller Art the Clown. Han er så gjennomført og går aldri ut av rollen og spiller Art på en fantastisk måte der han til en hver tid er uforutsigbar, dødelig hevnjerrig og ute etter å gjøre livet surt for tilsynelatende tilfeldige offere også. Vicky er også en ganske syk rollefigur med vansiret fjes og som en demon med svært sadistiske trekk som er det snakkende tospannet til Art i denne filmen. Men selv om hun tilfører noe, så er det Klovnen Art som stjeler mesteparten av showet og Vicky er med å server han god. Jeg vil si at Art spiser kirsebær med de store skrekkmonsterne og er blant slashermorderkremen sammen med ikoner Michael Myers, Jason Vorhees og Freddie Krueger.

Jeg liker mystikken i filmen og dette har klart å gjøre sin egen greie på det mytiske i universet med overnaturlig vri. For min del klarer dette seg utrolig godt som slasher og det er en slasherfilm som tørr å pushe grenser på det brutale. For min del var dette mer brutalt enn slutten på The Substance, men The Substance gjorde meg mer kvalm. Jeg måtte se bort i to scener på Terrifier 3 på grunn av en fot som brekker i det en trakker ned og et sverd som slipes i håndflatene. Det andre gikk greit, selv om det var sykt voldsomt. Det er jo litt forskjellig på hva som trigger ubehaget hos alle seere. Det eneste som er sikkert er at filmen fortjener å ha 18 års aldersgrense og det er det omtrent ingenting i dag som har lenger.

Konklusjon
Det er også bekreftet en Terrifier 4 og det håper jeg de klarer å gjøre i samme ånd uten å skuffe. Regissør Damien Leone har klart å lage en film uten å gå på kompromisser med noe. Det er noe jeg berømmer ham for. Dette er med andre ord meget gjennomført og det er nok også mye av grunnen til at Terrifier har tatt så til de grader av som slasherfavoritt blant mange og blitt en stor filmfranchise laget med sparsomme midler.

For min del var dette en film som er mer intens enn film nummer 2. Den er dog ikke bedre på historiefortelling, men tar mye igjen på harcore slasherformidling som er noe av det råeste jeg har sett i slahersammenheng noensinne. Vil også berømme filmen for monsterne Art og Vicky, og da særlig Art som er noe av det kuleste jeg har opplevd i skrekkfilm. Art slår Pennywise ned i støvlene på Creepyness og klovneskuespilleriet er av en helt annen verden. Med andre ord er Art en genistrek av en rollefigur i filmen.

Vurdering:
For meg blir dette såpass genialt slashermessig at dette engasjerer stort og det premierer jeg med en svak femmer eller 8 av 10.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]