---

Ingress:

Agenten Harry Tasker (spilt av Arnold Schwarzenegger) er vant til å hamle opp med fæle skurker og onde hensikter, men det er ingenting som noensinne har forberedt ham på det han nå han nå står ovenfor. Det er faktisk mulig at kona hans, Helen (spilt av Jamie Lee Curtis) er utro, og med alle midlene han har til rådighet som agent skal han komme til i bunns i både hvorfor og hvem hun lusker rundt med når han er borte på sin «vanlige» jobb.

Anmeldelse:

Så lenge jeg kan huske å ha sett filmer har det vært noe spesielt å se filmene til regissør James Cameron. Vi snakker faktisk om mannen bak filmer som «The Terminator», «Terminator 2: Judgment Day», «Avatar», «The Abyss», «Aliens» og flere andre legendarisk store filmer. Og dette er såpass kjente og store filmer at jeg tipper at de aller fleste faktisk har et forhold til Cameron som regissør. Mitt er meget godt, men da jeg vokste opp så jeg aldri helt underholdningsverdien i hans agentfilm ved navn «True Lies». Kanskje var det Arnold Schwarzenegger («Predator» og «The Terminator») i hovedrollen som virker litt merkelig med tanke på at agenter av denne typen ofte skal ha en viss sjarm og eleganse, mens den digre karen fra Østerrike fremstår både litt klumsete og bommer litt med aksenten som virker mer fordummende enn at den øker hans kredibilitet som agent. MEN det skal sies at Schwarzenegger legger hele sjela si i denne rollen, han får det til å fungere og i actionsekvensene finner han seg virkelig til rette. På tiden hvor denne filmen kom ut var han også på høyden av sin karriere i store actionbrak av underholdningsfilmer – nesten litt på linje med der hvor Dwayne Johnson er i dag innen samme sjanger.

Gjensynet nå er faktisk det første siden filmen kom ut, og dermed er jeg blitt en goooood del eldre og ser filmen på en helt annen måte. At filmen treffer en nostalgisk nerve er nesten ikke til å unngå, men jeg synes faktisk at jobben de har gjort med denne 4K-utgivelsen er såpass grundig at jeg ikke kan annet enn å hylle den jobben de har lagt ned. Den ser helt fantastisk god og skarp ut, den lyder krystallklart (samtidig som den brummer godt nok den trenger ned i de dype tonene) og den gir meg en faktisk merkelig nok både en følelse av nostalgi og en følelse av en splitter ny film som nailer følelsen av tidsalderen den forsøker å gjengi. Det er en helt utrolig følelse å se en film av den sorten, men jeg lander på at jobben de har gjort med utgivelsen er såpass grundig og forseggjort at jeg nesten blir litt stum av forundring underveis mens filmen ruller og går.

Så var det selve filmen, da. Jeg er nok ikke like begeistret over historien i filmen og skjønner fort at jeg er nødt til å skru ned forhåpningnene om en utvikling på lik linje med «The Bourne Identity», James Bond eller «Mission:Impossible»-filmene. Det er ikke på DET nivået, men likevel så klarer regissør James Cameron å gjøre det mer interessant enn det burde vært. Det er tåpelig, det er absurd og det er innmari enkelt – og likevel klarer jeg ikke å ikke bli underholdt.

Konklusjon:

Det er ikke mange som lager filmer som James Cameron. Selv når han beveger seg i semi-tullete agentaction så viser han at han mestrer det han prøver på, og til med med Arnold Schwarzenegger som nestne kludrer det til i de fleste scener han åpner munnen så drar han inn trådene og knyter det sammen til en pen knute. At filmen ser lekker ut i 4K og har fått nytt liv den veien virker bare rett og rimelig for en film laget av en såpass iherdig, stødig og innovativ regissør. Fra å være en lunken toer da jeg så den for første gang, er dette nå en svak femmer totalt sett. Det er en herlig film med et glimt i øyet som treffer omtrent blink.