En tilsynelatende jakt mellom en seriemorder og et offer, utvikler seg til å bli noe man absolutt ikke forventet. Genrekonvensjoner, forventninger og forhåndsantagelser blir satt skikkelig på prøve mens man overværer Strange Darling.

Allerede i åpningen gir en fortellerstemme oss hint om hva vi skal få se. En mistenkelig lik start som i skrekklassikeren Motorsagmassakren (1974) skaper forventninger og setter an tonen umiddelbart. Men dette som i første omgang kan synes som “nok en seriemorderberetning”, skal vise seg å bli noe langt mer enn vi forventer...

Ukjente JT Mollner står både for manus og regi på dette som blir en riktig så heftig reise inn i både thriller- og skrekklandskapet. På produsentsiden står folkene som også nylig serverte oss Late Night with the Devil (2023) og Barbarian (2022), to riktig så friske og uforutsigbare genreleker som aktet å overraske, og som også klarte det.

I Strange Darling serveres vi historien i en oppdelt struktur, nærmere bestemt over seks kapitler, men ikke nødvendigvis i kronologisk rekkefølge. Dette skaper et interessant og spennende narrativ hvor mye som skjer i et kapittel, ikke nødvendigvis viser seg å være slik man tror likevel.

Her spiller man med andre ord på forventninger og forhåndsantakelser som vitner om at manus og regigrep er gjort av noen som virkelig kan sin både skrekk-, thriller- og genrefilm. 

Disse grepene er både imponerende og virkningsfulle, og hvor vi hele tiden holdes engasjert ved å gjette, anta, spekulere og irritere oss underveis. Seriemorder-historiene er etter hvert blitt så mange, både innen fiksjon og true crime-bølgen, at man nesten ikke lenger tror at den kunne fortelles på en ny måte, men regissør Mollner klarer det utrolige og vri plott, twister og narrativ struktur på en måte som virkelig gjør dette til et friskt pust.

En kan alltids hevde at manus og plott lener seg på en del beleiligheter underveis, altså hendelser som går historiens vei for at den skal “gå opp”. Likevel oppleves dette ikke som noe påfallende kunstig, og måten det hele er sydd sammen på vitner om en svært dedikert og gjennomtenkt holdning til tematikken.  

Det er vanskelig å si så mye om hva som konkret hender i denne historien, hvor en ung kvinne og en litt eldre mann står i front. Kvinnen spilles av Willa Fitzgerald, kjent blant annet fra Skrik- og Reacher-seriene. Hun spiller utrolig bra og dedikert, en rolle som må gjennomgå litt av hvert i løpet av handlingen som spinner over et lite døgn. Kyle Gallner (Skrik 5, Smile 1 & 2) er den mannlige karakteren, i dette som er en historie om seriedrap, hevn og ting man ikke ser komme.  

Strange Darling er for alle som liker en skikkelig stram og engasjerende thriller. For dere som omfavner overraskende skrekkfilm, en katt og mus-lek av en slags kjærlighetshistorie, som tar nye vendinger både her og der. Eller hva med rape-revenge-genren? Er den kanskje også representert her? Historien setter også fingeren på kjønnsproblematikk, forventninger og kunnskaper om vår kriminelle virkelighet, noe som stimulerer hjernen, vel så mye som å underholde den. Strange Darling overrasker deg når du minst venter det, og koser deg som mest!

(Foto/Copyright: Another World Entertainment)