Filmen om kunstner Terje Brofos, bedre kjent som Pushwagner, er et forsøk på å lese hans unike personlighet og hans kunst i lys av hverandre. Hans personlighet er like unik som kunsten hans og uforutsigbarheten i selskap med denne mannen er følgende stor!

Regissørene Even Benestad og August Baugstø Hanssen har tilbragt hele tre år sammen med kunstneren, noe som har vært både frustrerende, givende og hysterisk morsomt. Dette vises da også meget bra igjen i det ferdige resultatet.

Pushwagner tar nærmest like mye styringen for hvordan scener skal filmes som det regissør Benestad og Hanssen gjør. Dette er et interessant aspekt, særlig siden dette tross alt er en dokumentar. Slik sett styres filmen altså til en viss grad av hovedpersonen selv, noe som bare er nok et bilde på hans sære personlighet. Men, når det gjelder helt spesielle regissørvalg, rent filmteknisk, ser vi at det lekende, friske og spesielle filmspråket både forsterker Pushwagner og krydrer filmen nærmest like godt som hovedpersonen selv gjør. Dette samspillet gjør filmen til en knallsterk og godt underholdende film!

For de av dere som ikke kjenner til Pushwagner, som person og hans kunst, vil dere derfor ikke bli skuffet på noen måte. Filmens friskhet vil trolig appellere til veldig mange, for man blir både oppslukt, lattermild og beveget av Pushwagners livshistore. Selv er han altså en meget rar skrue, men han har en så unik form for humor og varme, at man blir fullstendig fascinert av ham. Bruken av kunsten hans i den filmatiske fremstillingen skaper et flott forhold mellom filmen og kunsten hans, noe bare nettopp en film kunne klart slik på denne måten.

Portrettet av Pushwagner er såpass friskt og filmatisk sprekt laget at det understøtter selve kunstneren på en fortjent måte. Han lyser livserfaring, klokskap og livsvisdom som få andre. Han har levd både på gata, i rottebefengte skur og det som verre er, vært narkoman, kranglet med venner og gått til rettsak om sin egen kunst. I dag har han endelig fått sitt eget museum, og godt er dét, for da har et av hans største ønsker gått i oppfyllelse. La oss håpe flest mulig folk får øynene opp for både personen Pushwagner og den fascinerende kunsten hans med denne filmen.