( + )

Etter at en hel skokk med folk har hatt en skuddveksling i en strippebule, kommer snuten til duk og dekket bord. Oscar prøver å komme seg unna åstedet etter alle kunstens regler, men blir tatt av snuten og må fortelle hva som har foregått på denne ville strippeklubbseansen. Politiet konkluderer med at det er mye penger involvert og det er en sjuk jævel som sitter og teller penger et sted. Vi får hele historien om hvordan Oscar og hans tippelag kommer i dypere og dypere vanskeligheter…

En kompis sa til meg at dette skulle være en julefilm, og det var grunnen til at jeg så filmen nå. Vel det er å dra dette litt langt, å si at dett er en julefilm. Det er faktisk ikke så mye julefilm i det hele tatt. Juleelementene i filmen ligger veldig i bakgrunnen og dette foregår mer i julen, enn å være en julefilm. Det er også så lite jul her at Die Hard er en mye mer Hardcore julefilm enn dette. Du får en rockete julelåt mot slutten og i tillegg noen juletrær og fint lite visuell julefølelse i det hele tatt.

Elsker hvordan filmen begynner. Jeg registrerer at filmen er basert på en historie av Jo Nesbø. Det gjør at mine forventninger stiger i takt med krimdramaet som skyter ut i fra startsgropen. Det er en veldig kul fortellerteknikk. Vi får fortalt ting ut i fra Oscars synsvinkel. Han blir avhørt og ut i fra det dykker vi tilbake i tid og får ting servert som Oscar forteller. Så får vi ting sett fra både avhør og tilbakeblikk med hvordan ting foregikk med gjengen. Det er ikke så lett å vite hva som har foregått her.

Det er litt av et cast i filmen. I front finner vi store navn som Henrik Mestad, Mads Ousdal, Kyrre Hellum, Arthur Berning og Andreas Cappelen. Birollene er bekledd av Fridtjov Såheim, Anne Marie Ottersen, Jan Grønli, Lena Kristin Ellingsen og Maria Blokhus. Henrik Mestad spiller en meget nazi politimann du ikke kødder med. Elsker samspillet mellom Kyrre Hellum og Henrik Mestad. Mads Ousdal spiller hardbarka kriminell og Kyrre Hellum er hans uheldige venn i tykt og tynt.

Regien er ved Magnus Martens, som jeg har stiftet bekjentskap med på kino når han kom med juleskrekken, There's Something in the Barn i 2023. Martens viser at han kan lage voldsfilm med glimt i øyet. Med andre ord er dette en film av det meget bekmørke slaget. Det er mye blod og vold i filmen som går over en del grenser og blir veldig Tarantino-grenseløs. Det er et enormt potensial i filmen, men den klarer ikke stå distansen hele veien, selv om dette langt på vei langer ut mot noe som kunne luktet genial underholdning.

Dialogen er veldig kvikk og morsom. De kriminelle er ikke akkurat rakketforskere i filmen og dette går mer og mer galt jo lenger man kommer ut i historien. Det er ikke lett når dine venner er ultrakriminelle og drar deg ned i dritten etter alle kunstens regler. Digger hvordan humoren spiller på lag med filmen. Historien du får fortalt er gjennomført mørkt og de kriminelle sitter dypere og dypere i møkka. Situasjonskomikken kommer til sin rett der rollefigurene blir offer for hverandres griskhet. Vi lurer jo på om det Oscar forteller er ekte eller bare jug og hvordan alt egentlig henger sammen.

Konklusjon
I mine øyne leverer dette varene. Det er action, det er mørkt og det er morsomt om hverandre. Liker historiefortellingen med Jo Nesbø som bidragsyter er bra skrudd til. Det er også en tvist mot slutten, og selv om dette ikke er veldig troverdig, så er det svært underholdende. Det mangler noe for at dette skal skikkelig blomstre, men kvikkheten og humoren er bra på plass i verket. Slutten har også noe mer å gå på og det gjør at jeg trekker noe fra helheten. Har også på følelsen at filmen er best første gangen og det gjør nok gjensynsgleden mindre.

[ Jeg så filmen med abonnement på SkyShowtime ]