Vi følger sikkerhetsvakten Ethan Kopek. Han jobber på en stor amerikansk flyplass og er meget dedikert og tro mot jobben sin. En dag blir han rotet bort i noe som fortoner seg som et eviglangt mareritt for den ærlige sikkerhetskontrolløren. Kopek blir instruert til å ha en plugg i øret der han konstant er i kontakt med en skummel mann som er ute etter å drepe alle på et fly han skal med. For å få gjennomført denne udåden, må den skruppelløse karen få gjennom en koffert i sikkerhetskontrollen. Det er der Kopek kommer inn i bildet, fordi Kopek får klar beskjed om at han må slippe mannen og kofferten gjennom sikkerhetskontrollen, ellers vil hans gravide kjæreste bli drept. For Kopek blir ikke akkurat dette den beste dagen på jobben og mye står på spill…

En mann dreper to kriminelle karer i et drivhus og brenner opp alle spor. Dette er en litt mystisk begynnelse som vi får svar på hva som har foregått litt senere i filmen. Like etter strømmer ‘Have a holly jolly christmas’ ut av høyttaleren. Det er julaften og Ethan Kopek finner ut at kjæresten er gravid. Men til tross for en julelåt får du ikke særlig julestemning av filmen. Senere på dagen drar han på jobb og så begynner marerittet litt etter litt. Men helt i starten av filmen er det ikke gitt hvordan dette vil utvikle seg.

Konseptet for filmen er ikke akkurat veldig originalt og minner om en mengder av det jeg har sett fra før av. Alt er bygget opp litt som en 90-tallsthriller. Det er et litt småintrikat plott i bunn. Og mye av filmen består av at hovedrollefiguren har en stemme han kommuniserer med i øret sitt uten at de andre vet om det rundt ham på flyplassen. Så stiller vi oss en del spørsmål underveis. Hvem er disse folka som prøver å påvirke vår mann? Hvem er det han snakker med i øret? Og hva eksakt vil han? Vår mann må improvisere en del for å la være at de han er glad i skal dø.

Filmen kom rett på Netflix og har lagt øverst på listene frem mot julaften. Vi merker ganske raskt at dette minner en del om Die Hard-filmene. Men der Die Hard-filmene hadde masse action og storstilt regi, er dette mer som fattigmanns-Die Hard å regne. Rollefiguren i front har ikke like mye særtrekk med seg som John McClane og blir mer som en i mengden å regne. Det er ikke så mye action i filmen og effektene er mer av det enklere slaget. Likevel kan filmen slå fra seg og fungerer tidvis ypperlig på thrillerdelen.

Skuespillet i filmen er ikke helt på topp, men skuespillerne fungerer i rollene. I front for filmen finner vi Taron Egerton som er best kjent for Kingsmanfilmene, Rocketman og Eddie The Eagle-filmen. Han gjør ikke sin mest bemerkede rolle i filmen og føles nesten litt usynlig ut i Carry-On, der han spiller den arbeidsomme sikkerhetskontrolløren Ethan Kopek. Ellers spiller også Jason Bateman, best kjent fra Arrested Development en profilert rolle som badguy. Vi kommer heller ikke utenom TV-ikonet Dean Norris, som vi kjenner fra suksess-serien Breaking Bad.

Konklusjon
Du får et meget interessant utgangspunkt for en thriller. Filmen er ikke supert laget, men den fenger en del likevel. Det florerer av enkle vendinger og måter å presentere ting på. Action er enkelt skildret uten noe særlig finesser. Det irriterer meg at han i front ikke tenker så mye selv og kunne nok ha kvittet seg med trusselen om han ville, men så glir jo dette inn i det vante sporet og man trenger ikke være smart for å skjønne hvor dette bærer hen. Likevel klarer filmen å holde på mer og mer spenning mot slutten.

Regien er ved Jaume Collet-Serra, som er best kjent for Ukjent ID med Liam Neeson, Orphan fra 2009 og House of Wax. Han har skapt en grei film med Carry-On. Dette er dog lett underholdning. Det er noen for enkle tvister i filmen, og selve slutten virker litt forhastet. Jeg liker dog helheten av blandingen jeg får. Filmen underholder meg bra og jeg får mye av det jeg er ute etter i en slik thriller. Som filmfan er ikke dette veldig kultivert og fiffig laget, men folkelig er vel det ordet man helst kan bruke om filmen og dets underholdningsverdi.