( + )

Vi skal til Kanariøyene. Nærmere bestemt, solfylte og idylliske La Palma. Der treffer vi Fredrik og Jennifer og barna som feirer jul for ørtende gang på La Palma. Videre følger vi Marie Ekdal som jobber for det La Palmas geologiske institutt. Hun finner ut at noe forferdelig er i gjerdet. Det viser seg at et fjell mest sannsynlig vil rase ut i sjøen og skape den største tsunamien verden har sett. Dette vil være en enorm katastrofe for hele verden, men vil hun klare å overbevise alle om å ta henne på alvor før det er for sent?

Jeg plukket opp serien med at den i skrivende stund er blant verdens mest sette serier i desember på Netflix verden over. Det er litt gøy at den er norsk. Alt begynner med at en jente hopper i vannet og dør på en turistbåt. Med denne starten skjønner vi at noe er i gjerdet. Filmen skildrer jul på La Palma og det er ikke særlig mye julestemning å by på av noe slag. Fotoet ser friskt ut. Det er et lyst, lett og gyllent sydenpreg over serien. Det er noen flotte omgivelser de filmer i. Det er skikkelig sydenstemning med blått hav og skilpadder som svømmer rundt de badene.

Dette er en serie som beskriver en katastrofe, som en blanding mellom Bølgen og skjelvet, bare i serie. Noe er i gjerdet og vi vet egentlig hva som skal skje. Særlig siden dette er en slik katastrofeseriehit. En tsunami er på vei. Ferieparadiset er på vei til å bli et mareritt. Det er få som vet noe om hva som venter dem. De tør ikke varsle, siden det er så stor omfang og det vil koste enorme summer å evakuere alle.

Castet er flott utformet med Ingrid Bolsø Berdal og Anders Baasmo i front. I tillegg finner vi ynglingen Thea Lock Næss i en viktig rolle som geolog, på mange måter den samme rollen som Kristoffer Joner i Bølgen. Du får også andre profilerte skuespillere som Torbjørn Harr og Johannes Joner i gode roller i serien. Skuespillet er jevnt over veldig godt, selv om det ikke er troverdigheten som står i sentrum på noe plan

Du får en litt typisk katastrofefilmfølelse. Det er litt dramaklisjeer og katastrofeklisjeer om hverandre. Serien er en litt 'slow burner'. Vi vet jo hva som skal skje, og sitter mest og venter på bølgen som skal komme. Med andre ord er jeg glad dette ikke har alt for mange episodene, og ikke er alt for mye strekt ut. Det stilles også noen etiske spørsmål i serien. Som: hva ville du gjort om noen i din familie var i livsfare og du jobbet i UD og visste mer enn alle andre? Ville du gitt beskjed videre til familien?

Det dras litt ut, men du får den rette katastrofestemningen. Dramaet er i fokus og det er ikke det aller beste, men gjør likevel sin misjon. Vi knyttes litt til familien i front og det skaper noen følelser for oss som ser på. Dette forteller historien om en familie på skilsmissens rand, der forholdet skranter. Likevel er dette for skrudd til i katastrofedelen, som gjør at dette ikke føltes helt troverdig. Effektene er dog veldig gode og tsunamibølgen er meget proft utført.

Konklusjon
For min del er dette grei underholdning. Serien begynner bedre enn den fortsetter. Mot slutten kulminerer dette i noen scener som totalt er i konflikt med det som representerer virkeligheten. Vi snakker Hollywoodsk som Roland Emmerich-aktig, alla The Day After Tomorrow eller 2012. Serien setter seg litt fast i at det skal gå så bra for mange vi følger, selv om tsunamien er latterlig voldsom. Underveis skaper serien fengende partier, men mot slutten er det nesten litt latterlig klisjepreget.

Joda, tsunamien er gigantisk og kult utformet, men alt for voldsom og samtidig så venter de vi følger til siste liten for å unnslippe bølgen. Jeg er litt splittet etter å ha sett slutten på serien, men likte godt noe av det serien byr på. Det er litt underholdende med katastrofestemningen, men Bølgen og Skjelvet var langt bedre. Serien mangler litt lim og kunne vært mer seriøs i sammensetningen. Dette blir rett og slett for overdramatisk og tilgjort. Severdig er dette dog likevel, men jeg klarer ikke å gi dette mer enn en sterk treer på terningen, til tross for at serien begynner ganske så lovende.