Basert på James Pattersons bøker om etterforsker Alex Cross, er dette en ny, moderne og oppdatert versjon. Cross har nemlig blitt filmatisert tidligere, først med Morgan Freeman i rollen i filmene Kiss the Girls (1997) og Along Came a Spider (2001), så i Alex Cross, en film fra 2012 med Tyler Perry i tittelrollen.  

Årets utgave av Cross spilles av Aldis Hodge (One night in Miami, Hidden Figures), en tilsynelatende beinhard kar som fremdeles sliter etter at kona hans ble drept året før. Selv om han nå er tilbake i jobb, blir han enda hjemsøkt av hendelsene. Alex har derfor problemer med både temperament og det å ta inn over seg at han kanskje trenger hjelp. Samtidig må han forsøke å være til stede for sine to barn som han bor sammen med hos sin gamle mor. 

I jobbsammenheng åpenbarer det seg en seriemorder som etter hvert også synes å trekke Cross selv inn i saken, og privatlivet hans blir nå enda tøffere og vanskeligere.

Cross er en serie som har mange lag, samtidig som den klarer å ivareta spenningen i hver episode. Tempoet er godt og drivende, og byr stadig på twister underveis. 

Det er også befriende å se en slik serie hvor mørke skuespillere står i de fleste sentrale rollene, samtidig som både rasepolitikk, politikultur og flere lag med tematikk også er en del av handlingen.

Cross føles slik derfor også både oppdatert, moderne og aktuell, men uten å føles for politisk korrekt heller. Balansen mellom etnisiteter føles god og veloverveid, samtidig som dette gjør at serien bør fenge nærmest alle kulturer og samfunnslag.

Aldis Hodge i hovedrollen spiller veldig bra og troverdig. Han er altså utad en beinhard fyr, men som også viser sine mykere sider, omsider. Som serie hender det dog ofte at man som seer skjønner ting litt for ofte før karakterene, noe som både kan bli oppfattet som negativt eller positivt, alt etter hva man liker personlig. Men når hovedkarakterene ikke ser tegninga når de egentlig burde, blir det imidlertid litt svakt skrevet. Heldigvis er ikke dette noe veldig stort minus med serien, selv om man kanskje kunne ha strammet ting litt opp her og der. 

Det vil også være veldig subjektivt hvordan man tar til seg det faktum at morderen vies veldig mye tid her. En litt irriterende side ved denne, er at han fremstilles litt kliséaktig perfekt, noe man ser veldig ofte i seriemorderfremstillinger. Underveis sitter man dessuten også selv og pønsker ut måter Cross og Co kunne ha utmanøvrert ham på, noe som blir et litt annet irritasjonsmoment ved serien.

Men altså… ikke la slike småting hindre deg i å se Cross, for serien oppleves nesten avhengighetsskapende i sitt drivende tempo, spenning og stadige utvikling. Det er noe med at det meste fungerer såpass godt at selv de mer negative delene ikke overskygger resten. Da snakker man både høy kvalitet og en serie som fungerer. Alex Cross er også ikke minst såpass menneskelig at det ikke er vanskelig å forstå eller føle med ham. Og når man mot slutten tror at alt er over, så er det jammen meg ikke helt ferdig likevel, et grep som veldig godt kjennetegner denne serien. 

(Cross sesong 1 har 8 episoder og kan strømmes på Prime.)