( + )

Politimannen, Edward Malus, etterforsker forsvinningen av en liten jente ved navn Rowan. Han tar dette svært personlig og etterforskningen fører ham ut på en isolert øy. Der lever en del folk som er del av en naturkult. Edward begynner å gå veldig drastisk til verks for å konfrontere befolkningen av øya og presse dem til å gi svaret på gåten om den forvunnede jenta. Edward opplever at folka på øyen blir rarere og rare i både oppførsel og kommunikasjon, men Edward er så dypt inne i dette at han ikke kan trekke seg…

En politimann i Nicholas Cages skikkelse er ute på sin motorsykkel. Han plukker opp en dukke som en jente mistet fra en bil. I det han skal levere den tilbake til bileieren, skjer det en ulykke der en trailer kjører inn i bilen som tar fyr. Politimannen prøver å redde de i bilen, men bilen eksploderer og han faller ut i veien hvor han besvimer. Etterpå viser det seg at det er mye mystisk i forbindelse med bilen som var med i ulykken. Den viser seg å ikke ha noe gjenkjenning og de vet ikke hvem som var i bilen. Ikke lenge etter får han en savnetmelding fra en mor med en jente som ligner på jenta som er savnet. Det går også ut over politimannen som sliter litt etter ulykken og ser for seg jenta i en del situasjoner.

Dette er en remake av The Wicker Man fra 1973. Remaken begynner på en annen måte enn originalen, men føres inn i det samme sporet som første film etter hvert. Politimannen drar egenhendig ut på øya for å etterforske jenta. Hovedpersonen treffer igjen ungdomskjæresten sin på øyen. Filmen er greit lagt opp og har en del mystikk, men er en helt annen film enn originalen. Denne remaken er en ganske så tradisjonell film på mange vis. Ikke en film du ser to ganger på og en film med mye mer klisjeer som kommer på løpende bånd. Originalen er en meget unik og original film. En slags skrekkfilmmusikal med masser av stemning og utrolig bra laget.

Liker dog mysteriumet i filmen og thrilleren som står mer i sentrum i remaken. Likevel er ting litt annerledes lagt opp. Historien er mer forklart og lagt opp slik at politimannen skal ha mer med en på øya å gjøre. I tillegg er det ikke brukt tid på sang og musikk i remaken og det erotiske aspektet er heller ikke fulgt opp. Du får heller en mer sømmelig film som ikke skiller seg ut i mengden. Likevel er mysteriumet litt kult og det er greit å se hvor dette tar veien, selv om jeg har sett originalen og vet hvordan dette bør ende. Det er også det samme skjelettet i begge filmene og en god del av plottelementene er de samme, men to vidt forskjellige filmer.

I hovedrollen finner vi kjente og kjære, hatede og elskede Nicholas Cage. Han gjør en rolle bare Cage kan gjøre. Filmen er kjent som en film der Nicholas Cage går litt banas i noe av skuespillet. Særlig med The Bees-scenen. Regien er ved Neil LaBute som lagde Nurse Betty tilbake i min tidlige ungdom. Denne filmen treffer han ikke like bra. Det vil si at deler av filmen er ganske grei, men det er for mange klisjeer og annet som trekker ned inntrykket. Det er også mulig at denne remaken nok begynte å definere karrieren til Neil LaBute på både godt og vondt.

The Wickerman-remaken kan minne om en kul mysteriefilm, men det er veldig åpenbart hva som kommer til å skje. Det er det også i originalen, men remaken er litt tafatt og er langt i fra like creepy eller flott skildret som første film. Stemningen er også ganske lett og veldig Hollywoodsk uten å imponere på det viset. Likevel synes jeg filmen har noe i måten den er satt sammen på som underholder meg til midt på treet. Det kan nok for noen trekke ned at det er mye fjas i filmen og at Nicholas Cage ikke spiller veldig stødig i filmen og overspiller en del i noen scener, men det er jo slik Cage er på godt og vondt.

Det mange sikkert holder imot filmen er at det ikke er mye å se filmen for når du har sett originalen. Mye av det samme skjer på nytt i en litt dårligere innpakning og uten særpreg. Det er også et litt rart moment med at Cages rollefigur tar tabletter og ser for seg ting. Det betyr at man i bunn og grunn ikke kan stole på at det han opplever er ekte. Med andre ord minner dette litt om en simpel versjon av en lignende film som Martin Scorseses Shutter Island, uten sammenligning for øvrig.

Synes også at filmen begynner mer interessant enn den fortsetter. Likevel kan jeg ikke helt skjønne at denne filmen har latterlig lave 3,8 av 10 i gjennomsnitt på IMDB. Det er omtrent på samme rating som trashfilmen The Room og denne filmen er laget på et helt annet plan enn den når det gjelder kvaliteten. 2006-versjonen av Wicker man er med andre ord en film som alle skal ‘hate’, men så dårlig er den virkelig ikke, selv om den ikke er gjennomført heller. For de som har sett noen b-filmer blir det alt for strengt at mesteparten gir denne 1 av 10. Noe annet er at ikke filmen er en intellektuell film på noe plan, men for mange kan dette faktisk være en spennende film. Jeg tok meg litt i at jeg likte det filmen gav meg på et simpelt plan, selv om jeg ikke ble blåst i bakken av noe her.

Maskene fra første film er også med, men her bærer de ikke de på slutten på samme vis og det er lettere å se hvem som er hvem og mystikken blir nesten helt borte. Jeg skal også innrømme at denne delen og selve slutten er det svakeste med hele filmen. Der mister dette mye av sin kraft. Synes også skuespillet i denne delen ikke henger helt sammen. Du får en del overskuespilleri fra flere enn Cage i denne delen. Skulle også ønske filmen kunne skilt seg mer ut i slutten og hadde mer å fare med. Slutten er direkte latterlig slett og der mister filmen meg litt, men ikke så dårlig at jeg slakter filmen. Det er samme slutten i originalen, men bare at der passer alt inn og du aksepterer enden som en del av verket. I tillegg er epilogen direkte teit og unødvendig den også.

Konklusjon
Denne nye filmen tilfører ikke noe nytt ut over originalen, i så måte er dette ingen nødvendig remake. Jeg skal innrømme at en del av de freaky øyeblikkene i filmen er litt latterlig ufrivillig morsomme og jeg drar på smilebåndet av en del av spenningen også, men ut over det er dette grei skuring. Slutten er også langt dårligere enn starten og oppbygningen til rundt halvveis inn i filmen. Så lenge er jeg litt midt på treet i bedømmingen, men så rakner alt mot slutten og inntrykket faller, men dette er ikke katastrofalt dårlig. Til det har jeg nok sett en god del mindre vellykkede filmer, men det er litt under par, kan jeg si. Likevel hadde jeg en del øyeblikk med denne filmen som gjorde den til en opplevelse å se, selv om den opplevelsen ble litt besudlet av at filmens slutt feilet.

[ Jeg så Director’s Cut versjonen på DVD fra samlingen ]