( + )

Dette er en antalogifilm med flere mindre historier som danner en helhet. Det er i alt fire historier i filmen. Første historie handler om hverdagslivet til en familiefar. Aller sist i den delen av filmen ser vi hva han jobber med. En utradisjonell jobb for oss i vesten og videre derfra og inn skjønner vi hva dette egentlig handler om. Andre historie handler om en som har tjeneste fra staten der han skal henrette personer. Det prøver han å komme seg unna på særdeles dristig vis. Historie tre handler om soldaten som kommer på overraskelsesbesøk til kjæresten, men det viser seg at det han bærer på en vond forbindelse. Siste historie sentres rundt en jente som besøker sin onkel på landsbygden. Det skal bli et møte som vil rokke ved alt hun lever etter…

Jeg har ikke sett mange andre filmer fra Iran, og alt er svært så solid. Dette er en tankevekkende film som klarte det kunststykke å vinne Gullbjørnen i Berlin. Regien er mesterlig utført av iranske Mohammad Rasoulof. Han har laget en meget modig film som beskriver noe så uvanlig som det å utføre dødsstraff uten å ha et valg selv. Filmens handling foregår i Iran og beskriver hverdagen og baksider med dødsstraff, av de som må være bøddel. Det hele er fortalt med en svært så samfunnskritisk stemme og uten å involvere religion i fremstillingen av dette.

Skuespillet i filmen er bunnsolid og er med på å sette den opprivende og seriøse stemningen i filmen. Filmen veksler mellom lys, mørkere og seriøs stemning om hverandre. Manuset er meget gjennomført og svært helhetlig i fokus. Alt begynner veldig vanlig og første historie ut starter som et hverdagsdrama, der vi får se at hovedpersonen, en familiefar, er opptatt av røde og grønne varsellamper rundt seg. På slutten får vi svaret på hvorfor dette opptar og river i ham.

Som film er dette meget gjennomført. Fotoet er flott utført og filmen føles ypperlig fortalt. Du føler deg som en flue på veggen i alle de fire sterke historiene. Noen bildekomposisjoner er nærmest direkte vakre og det er en god helhet i verket, til tross for fire forskjellige historier. Fotoet er meget direkte og man ser ting godt beskrevet med gode og oversiktlige kameravinkler der rollefigurene er i sentrum.

Filmen føles veldig frisk og annerledes i hvordan den fremtoner seg. Jeg liker den røde tråden med alvoret som ligger over rollefigurene. Dette er et gnistrende godt og sterkt drama. Det kommer alltid en tvist i hver historie som linker rollefigurer til dødsstraff på en seriøs måte. Filmens tittel er også ganske så fiffig, fordi den sier noe om at slik vi ser på bøddelen ikke nødvendigvis er så grusom som det våre fordommer kanskje tror. Bøddelen er blitt en samfunnsplikt og noen må utføre den.

Konklusjon
Det er en særegen film med interessante vrier på historiene. Jeg liker hvor historiene tar oss. Inn i det mørke hjørnet, men med følelser og folk som ikke tar valget selv om å være bøddel. Med andre ord kan man si at det er drapstvang som blir utført av de vi følger. Det er ubehagelig å se på henrettelser og miljøet rundt dødsstraffen. Vi får også se at de som skal være bøddel ikke akkurat elsker jobben sin. For oss i vesten er dette et unikt portrett av et system som har sine mørke baksider og gir rom for diskusjon om dødsstraff egentlig bør være lov. Dette er en film som slår deg hardt i magen og er ubehagelig og sterk å se.

[ Jeg så filmen på NRKs nett-TV ]