Den unge Martin (Gabriel Bateman) har det ikke lett for tiden. Hans mor Sophie (glimrende spilt av Maria Bello) sliter igjen med sine psykiske lidelser og har tatt opp igjen kontakten med en gammel lyssky fantasivenn. Denne “vennen” skal vise seg å bli en dyster affære for hennes familie. Søvnløs og full av frykt tar Martin kontakt med sin eldre halvsøster Rebecca (Teresa Palmer) for å få bistand. Hun kjenner til hvordan hennes mor kan være. Sammen skal Martin og Rebecca forsøke å bekjempe det onde som hjemsøker dem fra morens fortid.

Det helt startet som en kortfilm, Lights Out – Who’s There Film Challenge (2013) laget av svenske David F. Sandberg. Han vant ikke konkurransen, men filmen spredde seg raskt på nettet og Hollywood ble interessert. De ønsket at han skulle være med på å lage en hel spillefilm basert på kortfilmen.

Mine forventninger til filmen etter først å ha sett kortfilmen, var høye og noe av det jeg er mest skuffet over er at man introduserer skapningen så tidlig. Hadde man heller sett glimt av den i den første halvdelen tror jeg det hadde vært bedre. For ofte det hva vi tror vi ser det som skremmer oss mest. Vesenet de blir utsatt for er en Hym. I følge Witcher Wikie tar en Hym bolig i alle mennesker, men vil helst ha et offer som har utført gravskjending, er emosjonelt og lette å manipulere”. Sånn sett er Sophie perfekt.

Hadde man tatt vekk Hym hadde dette fungert bedre som en dramafilm enn skrekk. Dessuten blir det for mange “jump scares”. Skuespillet er bra, men jeg føler at filmen vakler i forhold til hva den forsøker å være. Den er tidvis skummel, men mer en dramatisk fortelling om lille Martin som har det vanskelig fordi hans mor har psykiske problemer. De digitale, visuelle effektene er brukt med måte, men filmen mister meg på det som skal være ekkelt og skremmende.

I mine øyne feiler dette som en skrekkfilm og jeg sier det med litt tårer i øyekroken, fordi denne prøver så hardt og har mye å bringe til torgs.

Det er litt interessant å ta med at MPAA ga først en R-rating fordi i scenen hvor det ser ut som en har skutt av seg hodet , viser det seg at skuespilleren som sitter der har et hode (og det er han sikkert glad for). Studio mente at filmen burde være PG-13 for å nå et større publikum, noe Sandberg gikk inn for ved å tone ned denne scenen. Som han sier kan dette ha påvirket enkelte fans som ville hatt en R-Rating.

Det er lagt ved 14 minutter med bortklipte scener som ikke gir meg all verden.
Hvis du besøker David F.Sandbergs YouTube-kanal finner du mer der. Blant annet
“Behind the Scenes: Lights Out Trailer“, “Planning the Scares of the Scenes of Lights Out” og “The Homemade VFX in Lights Out“. I sistnevnte ble jeg utrolig glad når jeg fikk høre at han blant annet har brukt 3d-programmet Blender.

Til å være en debut synes jeg denne filmen har mye bra og jeg er stiller meg meget positiv til hans kommende filmer.

[ Anmeldelsen ble først publisert på Attack of the Killer kast ]