( + )

Alt starter med at en psykisk arbeider tar selvmord med å hoppe fra taket i en høy bygning. En psykiater skal inn i fengsel for å snakke med en fange som skal dømmes til døden. Det viser seg at fengselsvaktene har mye problemer med denne fangen. Det første som møter denne psykiateren er at han møter en dødsdømt fange som hevder at han er en demon og ikke kan dø. Fangen heter Edward og demonen styrer ham og gjør mange ting han ikke vil. Demonen heter Nefarious og han er litt av en karakter…

Vi får malt bilde av en manipulativ fange. Psykiateren lurer på om han kan være så ille som fangevokterne skal ha det til? Det virker som om fangen har utrolig mye kunnskap om psykiateren. Filmen er ganske psykologisk intens. Fangen oppfører seg ganske så merkelig og snakker veldig manipulativt med de som besøker ham. Finnes engler og demoner? Filmen prøver å sette oss inn i hvordan det kunne vært for en besatt mann som satt på dødscellen. Andre vil kanskje lure mer på om fangen er psykotisk i stedet. Det er opp til oss å se hva vi får ut av den forestillingen denne kaotiske fangen gir oss.

Dette oppleves som en gnistrende grøsser og thriller. Skrekken er knyttet til om hva som er sant og ikke og ubehaget rundt den manipulerende fangen og om han virkelig er besatt av en demon. Fangen er i alle fall litt av en urokråke som sprer mye frykt rundt seg. Filmen er nok best for deg som engasjerer deg i det som skjer i filmen. Om du tror på demoner er dette potente saker og filmen har en del momentum rundt demonen og hva som skjer rundt ham. Det er også interessant å se filmen om man er kristen, fordi filmen er bygget opp rundt tro, bare fra den motsatte siden av det gode.

Mesteparten av filmen foregår som en samtale mellom psykiateren og demonen i en bevoktet fengselscelle. Jo mer vi kommer inn i filmen, jo mer sykt føles dette. Fangen har en egen evne til å komme inn i hodet på folk. Når du ser filmen så begynner du å tenke at det må være noe i dette han sier. Han er ganske så overbevisende. Skuespillet er ganske kult i filmen. Særlig fra Sean Patrick Flanery, som gir oss litt av et show som Nafarious i fangedrakt. Han spiller to personligheter i fangen med en stor overbevisning. Flanery gjør en rolle du legger merke til. Uten denne viktige rolleprestasjonen kunne filmen ha falt helt sammen.

Konklusjon
Filmen er laget på et sparsomt budsjett på 1 million dollar, men fungerer godt på alt det den forsøker seg på. Alt fremstår som meget solid. Mye foregår i et rom og det krever mye av en film å få oss til å engasjere oss hele veien når det omtrent bare er snakking i filmen. For min del fungerte filmen og jeg likte det showet som filmen gav meg.

Dette føltes nok svakest for dem som ser på dette som bare tull og ikke klarer å sette seg inn i situasjonen med det overnaturlige som følger der. Det mest søkte med filmen er når demonen har informasjon om psykiateren som besøker ham uten å ha snakket med noen. Noe av det som kommer frem er noe interessant tankegods og filmen klarer å komme litt under huden på meg.

Filmen kan virke som en film som viser det mørke for å fortelle om at det også finnes det gode. Med andre ord føles dette nesten som omvendt misjonering som kan reverseres i tankeprosessen. Da oppleves dette som en skrekkthriller som føles litt lysere enn det man vanligvis ser i filmer med folk som blir besatt av demoner. Det er eksempelvis langt fra dette til Exorcisten, som er mye mer vulgær i utformingen av hvordan demonen oppleves.

Dette er ingen dårlig film på noen måte. Den er vellaget, og tidvis er innholdet meget gjennomarbeidet. Slutten er noe mer diskutabel om den kanskje føles for utbroderende. Det psykologiske aspektet med filmen er nok det aller beste med filmen. Liker at filmen klarer å skape tvil i starten om hva vi skal tro. Vi blir med andre ord ut på en reise der vi blir med en ‘demon’ og en ateist som duellerer. Og denne reisen går ikke uten problemer. Selve sluttpoenget er dog litt småskremmende, uten at jeg skal avsløre det for deg. Jeg ruller en sterk firer på terningen og anbefaler dette om du liker det jeg har beskrevet.