![]() |
Film: Babel (2006)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama
Land: USA
Regi: Alejandro González Iñárritu
Spilletid: 142 min
Datoer:
| 2006-11-17 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
![]() Keyword:
Klassiker, Alejandro González Iñárritu
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (37 kritikker)
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelsen:
Vakkert og sårt om menneskelige feilvurderinger og dårlig kommunikasjon
Publisert: [ 22. Januar 2025 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ingress: Alt begynner i Marokko der en japansk mann gir bort riflen sin til sin arabiske guide. Araberen gir riflen videre to guttegjetere som skal bruke den til å holde saueflokken unna sjakaler. Den minste av gjeterne er ganske god til å sikte og skyter mot en buss fra en fjelltopp, og ender opp med å skyte en på bussen noen kilometer nedenfor fjellet. Ulykken eskalerer raskt og snart er alt blåst opp som en stor terrorhandling. Vi skal også til en meksikansk barnepike som får problemer med grensepolitiet i USA. Datteren til japaneren som donerte bort riflen sin er også med. Hun er en døvstum japansk tenåring som skriker etter oppmerksomhet på helt gale måter. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelse: Regien er ved Alejandro González Iñárritu. Babel er en del av en trilogi med filmer som Elskede kjøtere og 21 Gram. Mitt første møte med regissøren var ved Amores Perros fra 2000 eller Elskede kjøtere på norsk. Det var en film jeg så om og om igjen og synes var en meget sterk og gjennomført film som filmkunstnerisk blåste meg av banen. Det gjorde at jeg holdt filmen høyt den gangen som en av mine første nyere ynglingsfilmer. Og regissør Iñárritu har laget utrolig mange gode og minnerike klassikere av noen filmer som Babel, Elskede kjøtere, Birdman, The Revenant og Biutiful. Med andre ord er det ikke rart av Iñárritu blir forbundet med stor kvalitet og tiltro hver gang han kommer med en ny film. Dette skildrer en del forskjellige historier som veves sammen. Noe regissør Iñárritu har gjort til sin egen lille spesialitet. Filmen fortelles ut i fra tre forskjellige land som innlemmer Marokko, USA, Mexico og Japan. Historiene fortelles ikke kronologisk og skjer ikke alle samtidig, men likevel føler jeg at det er en fin rød tråd i filmverket som er fortalt på svært snedig og fiffig vis. Det er bra driv over dette dramaet som føles meget sterkt og engasjerende å følge. Likevel er nesten to og en halv time lang tid å følge forskjellige historier der man til stadighet må bli kjent med nye ansikter, personer og skjebner. Filmens tema er gjennomgående på folks mangel på kommunikasjon. Dette gjennomstråler også filmens bibelske tittel Babel, som henspeiler på fortellingen om Babels tårn, der mennesket lagde et høyt tårn for å komme opp til Gud, men Gud likte ikke at mennesket brukte sin makt på denne måten, straffen fra Gud ble at han forvirret språket til mennesket og spredde dem rundt over hele kloden. Babel betyr på ordspill å blande og forvirre og i filmen blir det nok av kommunikasjonsproblemer i så måte. Filmen handler også om om menneskets irrasjonelle handlinger og feilvurderinger som kan skape mye problemer. Konklusjon Du får en følelsesmessig berge og dalbane av en film. Det er utrolig mye følelser og emosjonelle inntrykk vi blir pepret med til enhver tid. Likevel er dette solid satt sammen og filmen klarer å få frem sine poenger på kult vis. Det visuelle er også på plass og filmen er et mesterverk rent fotomessig. Uansett hvor bra dette er så virker filmen noe seig til tider og det eneste som taler litt i mot filmen er lengden. Likevel er dette en såpass gjennomført film at den fortjener å bli sett og anerkjent for den kunsten som den er sydd sammen av. Noen fotomontasjer er utrolig lekre og sluttscenen er bare helt utrolig nydelig. |