![]() |
Film: Quand vient l'automne (2024)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Drama
Land: Frankrike
Regi: François Ozon
Spilletid: 102 min
Datoer:
| 2025-01-31 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
![]() |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (7 kritikker)
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelsen:
Tar publikum seriøst og respektfullt, mens intellektet stimmuleres
Publisert: [ 29. Januar 2025 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ingress: Michelle er en aleneboende pensjonert mor og bestemor som bor ved en liten landsby, et stykke fra Paris. Når hun en dag mister kontakten med sitt barnebarn grunnet en alvorlig hendelse mellom henne og datteren, søker hun trøst og mening hos sin nærboende venninne og hennes sønn som nylig har sluppet ut av fengsel. Kanskje kan han hjelpe henne med å få kontakt med barnebarnet igjen? |
||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelse: Regissør Francois Ozon er mannen bak Swimming Pool (2003), I de beste hjem (2012), Frantz (2016) og Sommeren’85 (2020), samt en god del andre sterke dramaer. Han kan kanskje betegnes som Frankrikes svar på spanske Pedro Almodovar. Tematisk er det nemlig flere fellestrekk mellom disse to herrene - som utforskningen av seksualitet, legning og oppvekst, samt at det alltid er nære karakterstudier som står i sentrum. I Ozons nyeste er det særlig oppvekst, generasjonsrelasjoner, familie og arv som står i fokus. Vi følger den eldre Michelle som sammen med sin venninne begynner å merke alderen på flere måter. Deres relasjon til sine barn er noe de begge også sliter med, enten det gjelder gjensidig respekt, økonomi, mental helse eller det å stole på hverandre. Ozon utforsker igjennom Michelle alderdom og familiære koblinger med et narrativt språk som utvikler seg naturlig, uforutsigbart og deilig uanstrengt. Her er det lite kunstige brudd eller strikte historielinjer, mer rolige, subtile og naturlige samtaler, dagligdagse hendelser og gjøremål. Det er dette uanstrengte, forøvrig ikke så ulikt norske Dag Johan Haugeruds stil, som også trekker oss inn i historien. Michelle og de andres hverdag byr på gjenkjennelige ting som varierer i alvorsgrad og påvirkning, akkurat slik livet jo nettopp er. Kjente franske skuespillere i hovedrollene gjør dette også til en fornøyelig opplevelse, spesielt Helene Vincent i hovedrollen som Michelle, og Pierre Lottin som venninnens sønn Vincent, er gode. Legg også til at tematikk og handling forsterkes av høstens vakre og nydelige bakteppe utendørs, noe som selvsagt også spiller på filmens tittel. Når høsten kommer er slik en skildring av det varierte og uforutsigbare i hverdagen, så vel som det som kommer for sikkert her i livet, som alderdom, konflikter og døden. Måten Ozon leker seg med genrekonvensjoner på ved å bake inn både humor, spenning, klare dramaelementer og diffus menneskelig oppførsel, skaper et uventet men spennende narrativ underveis. Liker du derfor lett gjenkjennbare familiedrama, med små tvister som gir deg intellektuell tyggemotstand og underfundig tankegods underveis, se for all del denne også, i tillegg til å gjerne gjøre deg kjent med Ozons øvrige katalog. (Foto/Copyright: Fidalgo Filmdistribusjon) |