| Logo
Anmeldelse av 101 dalmatinere - Film (1996)
( + )
Film: 101 Dalmatians (1996)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Familie, komedie
Land: USA
Regi: Stephen Herek
Spilletid: 103 min
Datoer:
| 1997-02-14 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.6 av 6
Keyword: Nyinnspilling, Dyr, Hund

Serie: 101 dalmatinere
| 101 Dalmatinere 2 - Flekkens London-eventyr (2003) | 102 Dalmatians (2000) | 101 dalmatinere (1996) | 101 Dalmatinere (1961)

Andre kritikkratinger fra media:
101 dalmatinere
  Natt&Dag
  VG ( Verdens Gang )
  Cinerama.no ( Cinerama )
  Susangranger.com
  Dagsavisen
  Se&Hør ( Se og hør )
  Reelfilm.com
  EricDSnider.com
  Commonsensemedia.org
  Aftenposten
  Filmkikk.no
  Gonewiththetwins.com
  Dagbladet
  EmanuelLevy.Com
Andre filmdatabaser
  6.4 Filmweb.pl
  5.9 Themoviedb.org
  5.8 IMDB ( Internet Movie Database )
  4.6 Filmaffinity.com
  4 Rotten Tomatoes - publikum
  3.9 Rotten Tomatoes
Ratinger fra Filmkikk-Redaksjonen
  Borghild
  Kristine
+   Pål
  Torstein
Tips oss om manglende kritikk på filmen:
AnmeldelselinkKarakterSkala
| |



Anmeldelsen:

Disneys live-actionversjon av 101 dalmatinere er smågøy

Publisert: [ 10. Februar 2025 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Ingress:

Roger er eier av en dalmatinerhund. Han drar ut med hunden sin Pongo i parken. Pongo møter der en hundalmatiner som han faller for og vikler inn eieren til denne andre hundalmatineren. Hun heter Anita og faller etter hvert for Roger etter at de har en del felles. Hundene deres får et kull på 15 valper. Disse viser en skruppelløs dame stor interesse for. Hennes navn er Cruella DeVil og hun går langt for å slå kloen i valpene, selv om Roger og Anita ikke vil selge sine dyrebare valper. Det gjør at Cruella går til ekstreme tiltak for å få det som hun vil…

Anmeldelse:

Regien er ved Stephen Herek som gav oss filmer som legendariske Critters og Bill & Ted's Excellent Adventure og filmen er skrevet og produsert av selveste John Hughes (Alene Hjemme og The Breakfast Club). Produksjonsdesignet ligner litt på noe Tim Burton kunne laget. I disse dager driver Disney å spyr ut live-action-filmer av alle de gamle Disney-klassikerne. 101 Dalmatinere var med andre ord tidlig ute og var 1990-tallets store bidrag til denne nå så Disney-relevante gjennskapingsfilmtradisjonen.

I filmen faller først hundene for hverandre og så gjør eierne deres det samme og gifter seg. Og så får hundene unger og der kommer Cruella inn i bildet. Dette er premisset for filmen som følger den klassiske tegnefilmens handling. Du merker at det er mye likt i både den tegnede og live-action versjonen. Det er også andre Disneyreferanser der vi ser hundene ser på Aristokattene på TV.

Noe av stemningen i filmen er litt smånifst og Cruella DeVil er en rollefigur ut av en annen verden og det er få som er så Nazi som henne. Første scenen med Cruella DeVil er ut av en annen verden. Jeg fikk litt vibber til Darth Vader i en Star Wars-film i måten hun ble introdusert på. Interiøret er veldig sort og hvitt og litt Tim Burtonsk kunstnerisk utført. Det er også en viss eventyrkomponent over rollefiguren Cruella DeVil som fremstår som en tvers igjennom skruppelløs karakter med til og med gjennomført Doktor Evil-lignende latter. Hun er besatt på pels og det er mye av grunnlaget for filmen og det som skjer.

Glenn Close spiller dog en Cruella DeVille-rolle med mye innlevelse og romvesenaktig fremtoning. Close passer godt i rollen og er god på å både bruke stemmen sin og mimikken i fjeset for å få frem karakter i Cruella-rollen. I andre roller finner vi Jeff Daniels, kjent fra Dum og Dummere og Joely Richardson kjent fra Patrioten med Mel Gibson, som ekteparet som får dalmatinerne. Jeg drar også kjensel på Hugh Laurie fra TV-serien House og Black Adder.

Hundene spiller jo egentlig den andre hovedrollen i filmen. De oppfører seg litt som mennesker i filmen og det er nesten som de forstår hva menneskene sier og gjør. Føler filmen er litt innadvendt til tider og blir mye dyr og ikke så mye dialog. Det er sikkert dog ganske naturlig siden hunder ikke kan snakke, men det momentet skaper også en viss distanse i verket. Men det er en film som sikkert barn lettere vil omfavne, da dyr er noe som mange barn liker og med den litt tegnefilmaktige slapsticken og fremtoningen så er dette noe som barn sikkert trykker til sitt bryst. Det er også en god del tegnefilmaktig humor i filmen som er blandet inn med spenning og dyreeventyret. Hundene oppfører seg litt som mennesker i filmen og det er nesten som de forstår hva menneskene sier og gjør.

Konklusjon
Komedien er veldig 'off' og tullete element i filmen. Det er nesten som filmen ikke helt klarer å velge helt hvilken linje den skal legge seg på. Føler dette minnet om en blanding mellom veldig mye. Litt av dyrene i Den Lengste Reisen, litt av skurkene og komikken deres i Alene Hjemme, litt av Dart vader og Roald Dahls Heksene i skurkinnen. Med andre ord er det mye armer og bein i filmen og skurken ble litt for typisk skurk. Det mangler noe sublim og gjennomført filmfortelling. Føler også at selv tegnefilmen hadde mer å slå i bordet med enn dette. Likevel likte jeg litt av den 1990-tallsnostalgien som filmen gav meg, selv om jeg selv ikke så filmen den gangen, men bare husker litt av hysteriet som filmen skapte da den gikk på kino.

[ Jeg så filmen med abonnement på Disney+ ]

Filmkikk.no © Filmkikk 2025

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)