---

Ingress:

Når en palestinsk aktivist blir kjent med en gravejournalist fra Israel, innleder de et vennskap og samarbeid som dokumenterer en brutal bosetterpolitikk fra den israleske stat og deres militære. Daglig fordrives palestinere på Vestredden av bulldosere og bevæpnede styrker, og i sentrum står Basel og gjør nærmest det eneste han føler han kan gjøre, nemlig å filme det hele for å vise verden hva som skjer. 

Anmeldelse:

Det er hovedsakelig byen og området rundt Masafer Yatta på Vestbredden som Basel, hans familie, og andre forsøker å hjelpe. Journalisten Yuval blir en sparrepartner som, til tross for å være fra Israel selv, også ønsker å formidle hva som skjer. No Other Land vant priser under fjorårets Berlinale, den har vunnet haugevis med andre dokumentar-priser, og den ble nå nylig også Oscar-nominert. 

Bak filmen står blant andre to norske produsenter i Fabien Greenberg og Bård Kjøge Rønning, mens et palestinsk-israelsk filmkollektiv står for regien. To av dem er også å se foran kamera, nemlig i nevnte Yuval Abraham og Basel Adra. Måten de to unge mennene snakker sammen, diskuterer og handler på, er preget av både respekt, vennlighet og en sjarmerende kjemi som forsterker vår kobling til dem. 

Det regelrett svir i hjertet å se hvordan de sliter, kanskje særlig Basel som fysisk og mentalt blir utslitt og føler han må beskytte familien sin, spesielt da faren hans for n’te gang blir fengslet av israelske styrker.

Basel har ikke engang noe særlig fremtidsplaner, eller håp, rett og slett fordi han ikke klarer å slå seg til ro i den usikre og ustabile hverdagen. Samtidig føler han og Yuval hele tiden på håpløsheten - vil deres handlinger skape noe utvikling eller forandringer? 

Mange av oss har sikkert hørt og fått med oss at palestinere fordrives og presses bort fra Israel, men med No Other Land får vi også se dette, noe som gjør dette faktum ti ganger sterkere. Å se familier og små barn rømme husene fordi bulldoserne river hjemmene og barneskolene deres, kan knapt bli mer brutalt å vokse opp med. De minste barna er fremtidens generasjon, men vokser man opp med slikt, er det ikke vanskelig å forstå at også aktivisme, hat, sinne og håpløshet manifesterer seg i dem, allerede fra barnsben av. 

Samtidig er det litt lite bakhistorikk og informasjon i filmen rundt enkelte ting. Hva er eksempelvis motivasjoner og bakgrunn for journalist Yuval? Man skulle gjerne blitt bittelitt mer kjent med ham, slik som vi blir med Basel.

Det er forøvrig befriende og ikke så rent overraskende at ordet ‘Gud’ kun ytres én gang i løpet av dokumentaren. På den annen side er jo religionshistorikk selve kjernen bak mye av problemet her, men noe som likevel ikke vies noe tid. Og greit nok, for Basel og Yuvals hensikt har da åpenbart først og fremst vært å dokumentere igjennom filming, privat historikk og lokalmiljøets skildringer, hva som faktisk skjer i disse områdene, uavhengig av eldgammel og nyere historikk. 

Det er lett å føle seg emosjonelt bulldosifisert ned i kinosetet av denne dokumentaren. Det er en skrekkelig aktivitet som foregår i disse landområdene, samme hvor man måtte stå i Israel og Palestina-konflikten.

Dette er mennesker som uansett først og fremst trenger et sted å bo, med hus, vann, varme og skole. Når slike elementære menneskelige ting regelrett blir revet rett ned, kan det være vanskelig å se hensikten med slikt, annet enn ren, pur ondskap. 

Som tilskuer er det dessverre vanskelig å finne så mye håp underveis, men man får bare krysse fingrene for at engasjement og handlinger som det Yuval og Basel oppviser, fører til mer bevissthet rundt denne konflikten. De to mennene gir et ansikt til mennesker som vanligvis bare blir beskrevet med ord for oss andre, samtidig som Basels aktiviteter også skildrer hvordan ting går i arv, fra generasjon til generasjon.

At filmen også kommer mer frem grunnet festivaler og filmpriser, illustrerer viktigheten med filmfestivaler, både fordi filmer her blir lagt merke til, plukket opp, samt får internajsonal distribusjon. No Other Land ble ferdig høsten 2023, altså rett før det virkelig brøt ut krig i området, og man får vondt i magen bare av å tenke på alt det som har skjedd i ettertid. Men la oss håpe at filmens kraft og oppmerksomhet, sammen med våpenhvile, i det minste er med på å gi folket ro og fred til å få etablert seg, helst en gang for alle. No Other Land kan ikke anbefales sterkt nok - det er en film absolutt alle burde se. 

(Foto/Copyright: Norsk Filmdistribusjon)