---

Ingress:

Storyen følger Stubby Preston, Bunny, Clems og Bud, som må flykte fra en by, da en gjeng med vigilante-gærninger har gått amok der, og Stubby sin gambling, med litt tjuvtriks her og der, gjør det særdeles utrygt for han å være der. Sammen klarer dem å flykte, med hest og vogn, og legger ut på tur. Etter hvert får dem ufrivillig selskap, da banditten Chaco (Tomas Milian), dukker opp, og nærmest "tar over" styringa på turen. Chaco er en skummel karakter, og Milian sier selv at han hentet inspirasjon fra Charles Manson, når han skulle spille Chaco. Og det er en del av de samme trekkene vi ser i filmen også, når han tvinger sine "følgesvenner" til å spise peyote (en hallusinatorisk kaktus), og etter hvert nyter sadistisk tortur, etter å ha skutt ned noen forfølgere som kom brått på dem. Han lar seg også friste av den unge og vakre Bunny, og etter å ha uskadeliggjort og bundet fast resten av følget (dvs. med unntak av en veldig ruset Clem, som hjelper han med å binde fast de andre), så voldtar han Bunny. Bunny er allerede gravid, og det har utviklet seg varme følelser mellom henne og Stubby, men Chaco gir nå flatt faen i det, så lenge han får viljen sin.

Anmeldelse:

Chaco stikker så videre, mens våre helter må samle seg sammen og forsøke og ta seg videre til neste plass. Dem finner en forlatt by, der bare spøkelsene bor, og Bud - som enten er synsk/medium, eller muligens litt smågæern, forteller at han ser de døde overalt der, og snakker med dem. Scenene i denne sekvensen her, kan lett minne om senere tiders zombie-filmer, som Fulci ble mer kjent for. Det er en del likheter her, i stemning og atmosfære. Vi får til og med en kannibalscene her, som jo også kan minne litt om zombier som endelig får seg litt mat. Man ser her, at Fulci sine kvaliteter i å skildre mørke og fæle ting, var veldig godt til stede, og kamerabruket, av Sergio Salvati, er intet mindre enn spektakulært bra her! Hvordan han klarer og skape drømmeaktige og hallusinatoriske stemninger, ja - det er helt utrolig. Salvati var virkelig en mester med kameraet, og Fulci visste nøyaktig hvordan han skulle bygge opp scener og stemninger.

Lucio Fulci er jo et kjent navn i skrekkfilmverden, han er mannen bak filmer som ZOMBIE FLESH-EATERS, CITY OF THE LIVING DEAD, THE HOUSE BY THE CEMETERY og THE BEYOND. Men han gjorde langt mer enn blodige skrekkfilmer. I den første delen av hans karriere, så lagde han utelukkende komedier. Dette drev han på med i en del år, og det var først på midten av 60-tallet at han regisserte sin første westernfilm, nemlig MASSACRE TIME, eller COLT CONCERT, som den også er kjent som. Etter denne lagde han filmer i alle slags sjangere, fra giallos, som DON`T TORTURE A DUCKLING, til familiefilmer som WHITE FANG 1 og 2. Men i 1974 så var det igjen tid for å spille inn en western, og inspirasjonen ble hentet fra to noveller fra forfatteren, Bret Harte.

Tittelen på filmen ble THE FOUR OF THE APOCALYPSE, og i hovedrollene finner man Fabio Testi, som gambleren Stubby Preston, den vakre Lynne Frederick som Emanuelle "Bunny" Preston, Tomas Milian som den demoniserte ondskapen selv, i rollen som Chaco, og i tillegg har vi med Michael J. Pollard i rollen som Clem og Harry Baird i rollen som Bud.

Dette er en rar western, den er helt annerledes enn de fleste andre spaghettiwesterns du har sett før, og den er generelt rar, nesten uansett hvilken sjanger man tenker seg. Dette er nærmest en slags "road movie", som tar plass på 1800-tallet. Filmen er episodisk, i den form av karakterene hele tiden flytter på seg, er på en plass, reiser til neste, og neste og neste. Dem vender aldri tilbake til tidligere plasser, og biroller kommer og går etter hvert i filmen. Dette kan kanskje føles litt forvirrende ut, men igjen, ser man på konseptet som en slags 1800-talls road movie, så hjelper det på litt.

Som i de fleste spaghettiwesterns, så er også her musikken bra. Fabio Frizzi, som også var musikkansvarlig på mange andre Fulci-filmer, legger opp et solid musikalsk lydspor, med hjelp fra Franco Bixio og Vince Tempera.

THE FOUR OF THE APOCALYPSE er på mange vis en slowburner. Ting går litt sakte her i perioder, men det går ALLTID framover, siden filmen også er en "road movie". I tillegg har vi den hypnotiske og hallusinatoriske stemningen, innslag av det overnaturlige og mystiske, vi har en superskurk i form av den sadistiske og nærmest demoniske Chaco, og jeg må igjen berømme Tomas Milian for hvordan han spiller den rollen. Mer ond enn Chaco er her, går det vel knapt an og bli. En fantastisk skuespillerprestasjon fra Milian!

Fabio Testi er også god i rollen som Stubby, og Lynne Frederick er troverdig i sin rolle. Hun ble jo gift med Peter Sellers noen år senere, men dessverre tok både privatlivet og karrieren hennes en strak tur ned i kjelleren etter det. Ekteskapet med Sellers røk etter noen få år, ho giftet seg kjapt igjen, men havnet i et enda dårligere ekteskap, og det gikk rykter om vold i ekteskapet, mye rusbruk og annet elendighet. Det tæret veldig hardt på helsa til Lynne, og hun døde i 1994, bare 39 år gammel. Tomas Milian hadde som regel spilt "good guy" i sine produksjoner, fram til denne her, men han overbeviser til de grader i rollen som Chaco, og jeg tror ingen kunne matchet han her. Dette var forøvrig tredje gang at Fulci hentet inn Tomas Milian til en film, så det var liten tvil om at Fulci hadde sansen for skuespillet til Milian, og derfor brukte han flere ganger i filmene sine.

Dette er som sagt en litt rar og sær western, med enkelte scener med ekstrem vold og sadisme, den er mystisk og rar, fantastisk foto og stemninger, en bad guy man knapt har sett maken til i noen andre filmer, samtidig som man bryr seg om karakterene til både Fabio Testi og Lynne Frederick. Det finnes nok ikke maken til FOUR OF THE APOCALYPSE noen steder. Den står opp som en milepæl blant spaghettiwesternfilmene som kom på 60- og 70-tallet, og trår virkelig opp helt nye takter og metoder i forhold til de andre filmene i sjangeren.

For min del er dette en tidløs klassiker, og for deg som liker spaghettiwestern, og/eller Fulci, så MÅ dere se denne her. Den kan som sagt nå skaffes på Blu-ray fra engelske Arrow, så da er det bare å slå til! Dette er et must!

THE FOUR OF THE APOCALYPSE beholder den tidligere karakteren jeg har gitt filmen, nemlig 10/10.