---

Ingress:

Langt ute på den islandske landsbygda bor bonden Gunnar som livnærer seg av gården og dyrene sine. Han har alltid bodd der ute, ensom og alene, men når den islandske regjeringen bestemmer at han må selge eiendommen grunnet noen utbygginger, blir Gunnar tvunget til å flytte inn til Reykjarvik. Inne blant storbyens mas og kjas, finner han seg ikke til rette. Bylivet er bråkete, trangt, og han finner ingen å sosialisere seg med. Når den unge nabogutten Ari på ti år viser interesse for ham, forandrer imidlertid ting seg… 

Anmeldelse:

Solitude er en sjarmerende liten sak om et umake vennskap med 50 års aldersgap. I regi av langfilmdebutant Ninna Pálmadóttir og med manus av Rúnar Rúnarsson, veves en fin liten historie hvor ensomhet er den røde tråden, både hos den eldre Gunnar, og for unge Ari.

Begge er mye for seg selv og søker sosial kontakt. Ari føler derfor det er naturlig å ta kontakt med naboen, da han daglig leverer avisen til Gunnar. De finner fort tonen, blant annet igjennom aktiviteter som sjakk, tv-titting og annet. 

Det brukes mye nærbilder av værbitte Gunnar her, samtidig som tempo og narrativ utvikling er bedagelig og forholdsvis naturlig. Små stemninger av noe filmatisk kunstig griper dog inn i enkelte scener, noe som gjør filmen litt smått tilgjort, blant annet ved å bli litt forutsigbar her og der.

Gunnar som karakter er lett å like, selv om han kan virke som en aldrende grinebiter. Godhet og hjertevarme ligger imidlertid ikke langt under huden på denne karen, skal vi fort få lære.

Solid skuespill og smittende tematiske linjer er med på å gjøre historien og filmen lett å like. Vi har alle opplevd utenforskap, og er det et sted man kan føle seg ekstra alene, ja så er det jo ironisk og paradoksalt nok kanskje mest når man er iblant mange mennesker, men ikke kjenner noen. Samspillet og forholdet mellom Gunnar og Ari er sjarmerende og hjertevarmt skildret, samtidig som historien utvikler seg til noe som både kan provosere og irritere. 

Det er kanskje ikke mange ting hvite, voksne og ellers nokså privilegerte menn kan påberope seg å ha imot seg i dagens moderne samfunn, men spesielt én ting er noe som vi menn ofte enda må hanskes med, særlig i kontakt med små barn. Det handler om fordommer, holdninger og kulturell problematikk. Solitude skildrer dette godt, men også enkelt, i en film som forblir en lettvekter, både i dramatisering, tematisering og problematisering. En fin-fin opplevelse er filmen likefullt, og hvor historien på vei ut av kinosalen henger godt igjen i oss etterpå. Da blir dette eksempel på en film som har truffet der den vil, og skal. 

(Foto/Copyright: Fjong Film)