( - )

Filmen følger innspillingen av vampyrfilmklassikeren Nosferatu fra 1920. Der reiser regissør F.W. Murnau til Øst-Europa for å spille inn filmen. Den obskure teaterskuespilleren Max Schreck har tittelrollen og han er mildt sagt spesiell. Han går så inn i rollen at han blir mer og mer lik den rollefiguren han skal portrettere. Det skaper mye frykt og avsky på settet og det blir hyppig utskiftning av filmcrew som ikke takler Schreck dedikerte profesjonalitet til faget. Så spørs det hvordan dette tar veien?

Jeg har sett Nosferatu fra 1920 og digger den. Også sett Nosferatu fra Werner Herzog. ‘Shadows of the Vampire’ er dog nok en tributefilm til Nosferatu fra 1920. Filmen begynner med en god del stumfilmvibber og tegninger i to farger og handler om innspillingen av Nosferatu. Det blir en slags Metafilm og blander det som virkelig skjedde med en god dose fiksjon. Det interessante momentet er å se hvordan filmen utvikler seg til selv å bli en skrekkfilm i innspillingen av Nosferatu.

Regien er ved E. Elias Merhige, som er et uskrevent blad i mine øyne og på min filmvei. Likevel lager han en utmerket film med ‘Shadows of the Vampire’ som føles litt undervurdert og glemt i vampyrlandskapet. Castet er også veldig kult. John Malkovich spiller regissøren og William Dafoe smelter sammen med Max Schreck som spiller Gref Orlock. Han går ikke ut av rollen sin og lever som Orlock. Det kule er at du ikke tenker på at det er William Dafoe i filmen og heller ser rollefiguren hans. Det vitner om skuespill på høyt plan.

Dette er en meget interessant film for Nosferatu-fans. Filmen setter den gamle klassikeren i et helt nytt lys og du får enda mer respekt for klassikeren og hva den kan stille opp med. Selv om filmen tar seg enormt store friheter for å skape et unikt preg. Max Shrek lever og ånder som en vampyr i filmen og på settet, og dette er hele premisset for filmen. Det gjør han ganske så skummel for de som lager filmen med ham. Filmen viser det psykologiske spillet mellom Max Shrek og regissøren. De andre på settet er livredd ham og alt han står for. Han spiser flaggermus og biter de andre på settet.

Filmen vokser litt på meg etter hvert. Du får en meget interessant film som gjør litt av det samme som Disaster Artist gjorde for å beskrive prosessen rundt å skape The Room. Selv om dette er vidt forskjellige roller, så er de beskrivende for å bedre kunne forstå disse to verkene bedre. Dette er en vampyrfilm, men på sett vampyrfilm, der Max Shrek går så inn i rollen at han nærmest fremstår som en vampyr på settet og for de andre som lager filmen. Max Shrek er troende til hva som helst, litt på samme måten som Daniel Day Lewis var på settet i blant annet Gangs of New York. William Dafoe går utrolig dypt inn i rollen og gir en av sine beste rolleprestasjoner.

Konklusjon
Dette var for meg en utrolig engasjerende film. Filmen låner filmteknikker fra stumfilmer og smelter fint sammen med den tradisjonen i filmhistorien. Du får en veldig mørk stemning. Filmen er fiksjon og ikke sannhet, og beskriver hvordan det kunne vært om Max Shrek hadde blitt en ekte vampyr under innspillingen av Nosferatu. Det gjør dette til en ganske så unik og sær film som en fiksjonell historisk skrekkdramafilm med rar atmosfære. William Dafoe leverer en intens rolle uten sammenligning. Filmen er dog litt ufrivillig komisk til tider, men likevel føles filmen intens nok og går ikke inn i det ‘cheesy’ landskapet. Det som er komisk er hvor absurd dette blir og hvor dedikert rollefigurene er i deres filmskaping. Skuespillerne går veldig inn i rollene sine og blir det mye skrekk og underholdning ut av.

[ Jeg så filmen på DVD sammen med en kompis ]