|
Anmeldelse av Paranormal Activity 3 - Film (2011)
|
Film: Paranormal Activity 3 (2011)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Grøsser, Mysterie
Land: USA
Regi: Ariel Schulman, Henry Joost
Spilletid: 84 min
Datoer:
| 2011-10-21 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.6 av 6 |
||
|
Serie: Paranormal Activity | Paranormal Activity: Next of Kin (2021) | Paranormal Activity: The Ghost Dimension (2015) | Paranormal Activity: The Marked Ones (2014) | Paranormal Activity 4 (2012) | Paranormal Activity 3 (2011) | Paranormal Activity 2 (2010) | Paranormal Activity 2: Tokyo Night (2010) | Paranormal Activity (2007) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (34 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Det ligger i familien...
Publisert: [ 19. Oktober 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Via håndholdte og hjemmesnekrede stativkameraer fanges igjen demoniske aktiviteter opp, denne gang hos en familie på fire. I film nummer tre går vi igjen tilbake i tid, til tiden før handlingen i de to første filmene. I film nummer én fikk vi historien til Katie og hennes samboer, i film nummer to historien til hennes søster Kristi og familie, mens man her får overvære de to søstrenes noe traumatiske barndom. |
|||
|
Anmeldelse: Vi er i det herrens år 1988 og søstrene Katie og Kristi er altså små jenter på rundt 5 og 10 år. De bor i et stort typisk 80-talls hus med masse leker og interiør, tidskoloritten er upåklagelig. Denne gang er det far i huset som begynner å høre lyder og oppleve småcreepy ting i huset. Han arbeider som fotograf, nærmest selvsagt, hvordan ellers skulle man ha fått tak i så mange kameraer og utstyr på 80-tallet? Han har derfor mulighet til å sette opp kamera forskjellige steder i huset, og dermed er showet i gang. Den minste av søstrene synes å snakke med en usynlig venn både på dagtid og nattestid, far blir mistenkelig over denne oppførselen og setter i gang jakten på denne vennen ’Tobey’. Nettopp den etablerte ”sannheten” om at barn har evner til å kommunisere med gjenferd og det som verre er, blir utnyttet til fulle fra starten av. De to søstrene, med sitt lange ekle mørke hår, kan fort gi assosiasjoner til filmer som ’The Ring’ og ’Poltergeist’, og her er også flere andre likheter for øvrig i handlingen. Innholdsmessig gjøres det en del nye grep, som bruk av flere elementer og effekter, alle like ekte og troverdige som i de to første filmene. Det spilles effektivt på forventninger og mistanker hos oss publikum, noe som kan gi utslag begge veier. Riktig så heftig blir det jo nærmere slutten man kommer, og man kan trygt si at både de foran kamera og oss bak får kjørt seg! Igjen er det dessverre også en del logiske småbrister, blant annet i folks reaksjoner og rundt karakterene for øvrig, men ikke verre enn det som er vanlig i amerikanske skrekk- og spenningsfilmer. Også denne gang blir det merkelig ofte tydd til kamera når det skjer noe jævlig, istedenfor å springe vettskremt ut, slik man i realiteten ville gjort. ’Paranormal Activity 3’ tar oss med tilbake til starten, og flere karakterers liv blir blottgjort. Dette er bra, da helheten i de tre filmene kommer til sin rett. Igjen makter filmen å skremme og få oss til å hoppe i stolen, men alt dette avhenger også denne gang på hver enkelt publikummers evne til å ta ”alvorlig” det man ser, om man har en stor evne til sympati, empati og innlevelse. Enkelt sagt; dette er enten genialt enkelt og effektivt for deg, eventuelt latterlig enkelt og ueffektivt, alt etter øynene som ser. Punktum. |
|||
