Vi skal til et samfunn der alle single blir påtvunget og finne en partner. De blir tvunget til et opphold på et hotell, der de har 45 dager på å finne sin make. Hvis de trenger mer tid, så kan de fange en enslig som er gått i dekning i skogen. Om de ikke finner en partner innen tiden, vil de bli forvandlet til et dyr de velger selv før de begynner oppholdet og blir plassert ut i naturen. På hotellet kommer David, som velger en hummer som sitt favoriserte dyr. På hotellet er det ikke så lett for David å finne seg til rette, så spørs det om han finner seg en make, blir en hummer eller skjer det noe helt annet?

Regien er ved Yorgos Lanthimos. Gjennom de to filmene jeg har sett av Yorgos Lanthimos, som er fantastiske Poor Things og sære og artige Kinds of Kindness, er han blitt en filmskaper jeg følte jeg må ha mer av. Da falt valget på The Lobster som neste film ut fra den greske mesteren. Jeg er fan av kunstneriske og særegne filmer fra filmskapere som tørr og evner å skille seg ut i mengden og der er Lanthimos virkelig en ener av det jeg har sett av ham, både i innhold og det visuelle inntrykket. Det er ikke lett å si hvor dette vil ta veien og det er mange rare tvister i filmen.

Dette er utrolig sært og er sykere enn å være i en god del sekter. Absurditetene står i kø i filmen og dette elsket jeg virkelig å se. Det skjer mye rart og merkelig, som en kvinne som jobber på hotellet som kommer inn på hvert rom hos mennene og sitter på kjønnsorganet deres og sjekker hvor lang tid det tar før de får ereksjon. Det er også ikke lov å onanere på rommene og en som synder mot det må putte hånden i en brødrister som straff. Synes dette var like absurd som i den norske filmen, Den brysomme mannen, som minner en del om det du får presentert her.

Du blir presentert for et dystopisk og mørkt univers der mennesket mangler evnen til å utvikle følelser og derfor må tvinges inn i parforhold for å føre arten videre. Vi får mange rare rollefigurer i filmen og det fremkaller mange absurde, morsomme øyeblikk og medfølgende situasjonskomikk av det litt surrealistiske slaget. Med det i mente, bare nyter jeg filmen og alt det rare den gir meg. Musikken er litt alarmerende og dramatisk strykermusikk som gir en litt marerittaktig atmosfære over dette, som om alt kan skje.

Castet i filmen er meget tilfredsstillende spilt. I front finner vi en storspillende og litt smålubben Colin Farrell som har et trist skjær over hele personligheten sin. I skogen møter han Rachel Weiszs rollefigur som har mer av varme og andre mer menneskelige trekk enn Farrells rollefigur. I andre roller treffer vi Olivia Colman fra Broadchurch, John C. Reilly fra Magnolia, Ben Whishaw fra Skyfall og Lea Seydoux fra Blå er den varmeste fargen og de to siste James Bond-filmene med Daniel Craig.

Konklusjon
Jeg er stor fan av Den Brysomme Mannens og Roy Anderssons filmer om mennesker som også har det samme følelsesløse uttrykket, hver på sitt vis, som også The Lobster har. Det er noe med slike type filmer som tiltaler meg. De kombinerer absurditet, humor og en verden der noe har gått galt med menneskeheten. The Lobster krysser av på alle de rette boksene for meg, som en slags drømmefilm, som føltes enda et hakk bedre enn Kinds of Kindness og også i samme klasse som Poor Things på mange vis, bare at Poor Things er mer visuelt fremtredende og har mer glede og munterhet ved seg i tillegg til humoren og absurditeten.

Dette er mildt sagt annerledes og det føles som filmskaper Yorgos Lanthimos leker med oss og det føles svært kult å bli en del av denne leken. Kvaliteten på filmen er meget solid og Lanthimos viser at han kan skape unike filmer og The Lobster beviser det så absolutt. Nå gleder jeg meg bare til å se flere av Lanthimos filmer. Jeg kan ikke gi annet enn full pott for The Lobster som er gjennomført som få andre filmer. Visuelt sett, henger også filmen svært godt sammen og gir deg det rette kalde inntrykket som en slik verden skal ha. Om du liker filmer som er så rare at de fremkaller humor, er dette noe du bør prøve ut. Om du er ute etter noe mer håndfast og ikke takler kunstnerisk surrealisme, så styr unna The Lobster.