( + )

Vi plukker opp tråden når den amerikanske presidenten prøver å få kontroll over utvinningen av superstoffet adamantium. Presidenten trenger også at Captain America kommer på banen for å skape ro og orden, men alt det blir satt i fare når presidenten blir forsøkt skutt i en dramatisk episode fra vennen til Captain America. Men det er noe som ikke stemmer og Captain America må prøve å finne ut av hva som virkelig er i gjerdet og prøve å redde situasjonen…

Selv er jeg ikke superfan av Marvel lenger, men jeg ser de fleste filmene likevel. For min del er det for mye detaljer å huske på og jeg er ikke den som har alle detaljer i hodet til enhver tid. Det detaljfokuset overlater jeg til blodfansen å holde rede på. Jeg ser heller hver film for seg, og prøver å følge med så godt jeg kan. Har også en glede av å se Marvelfilmer, da de ofte fyller action og effektfilmbehovet mitt, selv om den gaten filmer er noe jeg ser i svært små porsjoner og noe jeg bruker for når jeg er lei mer ‘kvalitetsfilm’ og ‘ekte’ filmkunst. Jeg så det haglet med middelmådige kritikker over Captain America 4. Derfor var mine forventninger skrudd kraftig ned, og jeg kan avsløre at dette ikke er i nærheten av noen miss og en film i tåken, men den er ikke en sikker vinner heller.

Filmen begynner litt tamt og jeg liker ikke den rare historien i starten som får helter til å misbrukes for at de skal bli tatt ut av spill. Det var nesten som om heltene ikke hadde trengt å vært med og at de ikke gjorde historien så mye bedre. Dette handler dog mest om Captain America som vies hele hovedfokuset, og så er rollefiguren til Harrison Ford ganske viktig i filmen han også. Ford gir en upåklagelig innsats i filmen og er den største faktoren for å se denne filmen. Harrison Ford har en flott tilstedeværelse og har den rette karismaen og autoriteten for å spille president i USA. Rutinen hans er mer enn nok til å fylle rollen, og det til tross for at karen er bikket 80 år gammel. Det i seg selv er en stor prestasjon. Det skal også sies at Ford tar over rollen fra William Hurt.

I hovedrollen finner vi derimot Anthony Mackie som Sam Wilson og Captain America. Om du lurer, så har Captain America skiftet skuespiller fra Chris Evans som het Steve Rogers i Marveluniverset. Og for å gjøre forvirringen total, så kan jeg også si at Anthony Mackie før var Falcon i Marvelfilmene. Jeg liker Mackie okei i filmen og han leverer en rollefigur med noe sjarme. Det hele starter med litt humor og noen vitser som fungerer okei, men dessverre blir det for mye alvor i filmen og for seriøse og kalde rollefigurer uten noe særlig glimt i øyet.

Jeg er fan av Hulken som er min ynglingshelt i Marvel. Helt fra da jeg var liten gutt har Hulken fascinert meg. Derfor var det ganske kult å se denne filmen som også inneholdt en Rød Hulken-karakter og flere andre rollefigurer fra det universet. Blant annet Hulkens største og argeste fiende, som også var med i The Incredible Hulk. På regi finner vi Julius Onah. Han er mest kjent for Cloverfieldoppfølgeren The Cloverfield Paradox fra 2018. Her gjør han en okei film som har mye effekter i seg, men selv om filmen er ganske greit utført er det rollegalleriet som er det kuleste med filmen. Plottet er ganske enkelt i bunn, med forsøk på avansert tåkelegging underveis. Det er ikke alltid lett å vite hvem som er på hvem sin side til enhver tid, selv om filmen lander på beina til slutt.

Jeg har sett The Incredible Hulk og det er flere rollefigurer derfra i denne filmen som kan sees på som tar opp noe av tråden fra den filmen, selv om dette ikke er en film som rører så mye opp i den gryten. Du får dog noen drypp fra Hulken-universet og det i seg selv står for det mest minneverdige i filmen for min del. Det blir også et nostalgisk øyeblikk når Liv Tyler repriser sin rolle som presidentens datter fra Hulken-filmen. For de som vil gjøre hjemmelekser så er nevnte The Incredible Hulk fra 2008, ‘Captain America: Civil War’, ‘The Falcon and The Winter Soldier’ og ‘Etarnals’ viktige verk å få med seg.

Konklusjon
Som Captein America-film er dette grei skuring selv om jeg ikke føler den helt store entusiasmen for hverken filmen eller den nye rollefiguren. Anthony Mackie gjør imidlertid sitt beste og er et fint anker, men det blir for mye armer og bein i en film som feiler på å være den ultimate blockbusterfilmen i vintermørket. Det er for lite driv i filmen og det er litt sparsomt med action etter min smak. Likevel leverer filmen et lite show mot slutten som gjør filmen verdt å se. Følte også at jeg ble greit underholdt i kinomørket, selv om filmen ikke er blant kremen av det jeg har sett eller kommer til å se i år.

Føler heller ikke bygger opp særlig momentum om det som skal komme i fremtidens Marvel. Du får dog noen små hint om at Avengers kommer tilbake, men det er ikke nok juice i materialet for at dette skal gi oss det rette giret for videre entusiasme. Når terningen skal kastes, så er dette langt fra både fugl eller fisk. Jeg ruller en sterk treer på terningen. Dette er i alle fall dobbelt så god film som forrige superheltfilm jeg så i Craven The Hunter. Captain America 4 har i alle fall en del underholdende partier og i en popcornfilm som jeg synes var gøy å se og med godt selskap på kino er dette en filmopplevelse jeg kommer til å huske, selv om dette ikke er en klassiker på noe vis.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino med en god kompis ]