( - )

Vi befinner oss i Østerrike. Der dreper en morder kvinner med barberhøvel. Vi følger Julie Wardh og ektemannen Neil som jobber som diplomat. De kommer tilbake til hjembyen etter å ha bodd en tid i New York. Julie giftet seg med Neil for å slippe unna den voldelige ekskjæresten Jean. Men allerede første natten Julie er tilbake i Wien får hun blomster med et skummelt kort fra Jean. Ikke lenge etter begynner Jean å oppsøke og forfølge henne. Og som om ikke det skulle være nok så herjer barberhøvelmorderen og Julie vikles inn i et nett der hun stadig frykter for at hun skal bli morderens neste offer…

Dette er en giallofilm som er en subsjanger med opprinnelse i Italia fra starten på 1970-tallet. Filmskaper Dario Argento er en av de store innen sjangeren og en av mine ynglingsfilmskapere og han spesialiserte seg særlig på giallofilm som er et mordermysterium med en dose blod, vakre kvinner, svartkledde mordere (ofte) med svarte hansker, litt skrekkelementer og en etterforskning for å avsløre morderen. The Strange Vice of Mrs Wardh åpner med et sitat fra Sigmund Freud og med det skjønner vi at denne filmen beveger seg litt i det psykiske området og inn i drømmer, det ubevisste og skraper i hukommelsen. Det er flere giallofilmer som trasker i samme gaten.

Det er en utrolig 1970-tallswibe over filmen. Dette er en skikkelig Giallofilm med medfølgende gjennomført, kult skrekkfilmmysterium. Filmen har en del kunstneriske friske innspill og måter å presentere ting på. Det er flere drømmesekvenser i filmen og de involverer ofte nakenhet. Du får se en del nakne kvinnekropper og sexscenene er dampende heite. Ekskjæresten til hovedpersonen hadde et sadomasochistisk forhold til Julie og det skaper et litt skittent preg over filmen. Filmen utforsker det intense landskapet mellom sex og vold. Julie er også mellom barken og veden på forholdene sine og hun befinner seg i en voldsom tilstand som kan føles litt psykedelisk for både henne og oss, der filmen beskriver både følelser, virkelighet og drømmer om hverandre.

Stemningen i filmen er eggende og altoppslukende, slik en stødig og morderisk kriminalfilm i giallosjangeren skal være. Jeg så filmen på Blu-ray fra Shameless som jeg lånte av en veldig god kompis. Bildet er veldig klart og flott og gjør at filmen vises fra sin beste side. Tittelen har et noe rart etternavn med Wardh der H-en kom til fordi en italiensk kvinne med som het Mrs. Ward ville gå til sak mot filmen fordi den ødelagte hennes gode navn og rykte.

Regien på filmen blir servert av Sergio Martino. Hen er en spennende filmskaper. Jeg har fra før sett filmer som Torso, All The Colours Of The Dark og Hands of Steel. I mine øyne er denne filmen både hakket vassere enn Torso og All The Colours Of The Dark. Men stilen minner en del om All The Colours Of The Dark, selv om dette er mer klassisk giallo. Dette er en fet giallofilm som jeg synes utstråler en proff og kul kunstnerisk aura. For min del er dette en kul film som trykker på mange av de rette knappene for de som liker solide filmer i det italienske filmmiljøet.

Konklusjon
Dette er en interessant film der heltinnen i front undertrykker sine voldelige fantasier der hun liker å bli dominert. Hun er den klareste og sterkeste rollefiguren i filmen og Edwige Fenech kjører mesteparten av showet i filmen og passer perfekt inn som Mrs Wardh. Med andre ord er det kvinnen som er den sterke stemmen i denne filmen og mennene er underlegne, dumme og egosentrerte. Liker innholdet i filmen godt og manuset er passe skrudd til. Dette er jo litt i det alternative landskapet, men filmen er deilig levert av Sergio Martino, som med dette gjør en av sine aller beste filmer i karrieren. Med andre ord er dette giallo på sitt beste, men bare nesten i samme salg som mesteren Dario Argento.