---

Ingress:

Vi møter den enslige enbarnsmoren Emilie som surrer rundt uten å ta tak i noe i livet. Hun mangler struktur og retning i livet og det tenker broren Gjermund på å endre, og etter et ødelagt toalett må hun flytte inn hos broren og samboeren hans, som desperat prøver å få barn. Gjermund trener i hver eneste ledige fritid og sikter høyt mot Birken. Det tenker han at Emilie også skal være med på, for å finne mestring i livet og fullføre det første ekstreme i hele sitt liv. Han begynner å trene henne, men det er bare det at hennes utgangspunkt er mildt sagt puslete; Hun kan ikke gå på, er direkte utrent og det er bare 30 dager igjen til Birkebeinerrennet. Hvordan skal dette gå?

Anmeldelse:

Filmens manus er utformet av Lars Gudmestad og Vilde Klohs og er basert på den svenske filmen, ‘Ur spår’, der Vasaloppet er byttet ut med Birken, som er det som er den ultimate prøven i filmen. Føler at rammehistorien er noe i overkant enkel og legger seg ikke på noen særlig troverdig linje. Morsomhetene er litt lavpannet og svært lettbeint. Humoren blir servert som en litt småflau dramakomedie skapt av, Hallvar Witzø, som er samme mann som har hatt regi på både Pørni og Neste sommer.

Du lurer aldri på hvor dette utvikler seg, fordi dette er en film som er mer morsom og lett, enn et med et innhold som får deg til å tenke. Dette går litt ofte ned i underbuksen. Vi ser folk bli tatt i urinering på offentlig sted, doen flommer over og mange andre blir også tatt med buksen nede i pinlige situasjoner. Filmen prøver å være litt sår og levere noe drama mellom slagene. Med andre ord er dette en lett streamingrett som serveres på kveldstid i vintermørket, og utformet i en passende simpel vinterdrakt.

For min del er Trond Fausa selve rosinen i pølsa. Fausa spiller morsomt i filmen og gir mest krydder tilbake, der han faktisk briljerer i sin signaturrolle som en tragikomisk mann midt i midtlivskrisen. I tillegg finner vi et kobbel av andre kjente norske skuespillere som Christian Rubeck fra Max Manus og Marie Blokhus fra Side om side. I hovedrollen finner vi Ada Eide fra Basic Bitch. Hun har sjarme og representerer den jevne kvinne i gaten, om mulig litt mer uforbederlig surrete enn snittet, og her skal hun transformeres til en Birken-dronning.

Konklusjon
Dette handler ikke om så alt for mye, men det går i Birken, barn og barnløshet, flåsete kjærlighet og noe undertrykte følelser. Likevel er det noe litt lunt, lett morsomt og passe koselig drag over filmen som gjør den lettsett og noe underholdende i sin typiske norske drakt. Underveis føles dette litt som en noe mer tam og puslete filmversjon av Hjem til Jul. Det vil si at begge er i litt samme segmentet med både drama og komedie, omhandler snø og vinter, men sublimet er langt bedre i Netflix-serien Hjem til Jul.

‘På Villspor’ ble sluppet i vinterferien og med det må dette sies å være en passende film i så måte. Liker også at filmen er litt humreverdig mellom slagene, med en Trond Fausa i storform og en komisk passende hovedrolle av Ada Eide som håpløse Emilie. Alt drives fremover av deres skuespill sammen med en handling som ikke akkurat briljerer på oppløpet og der humoren sitter mer i førersetet enn holdet i fortellingen.