---

Terningkast:


Ingress:

Vi følger Nathan Caine som jobber høyt oppe i en bank. Han har en del utfordringer med en sykdom som gjør at han ikke kan føle smerte. Nathan lever derfor et skjermet liv der han på privaten barrikaderer seg hjemme og spiller online datarollespill. Livet hans endres derfor drastisk når kollegaen Sherry invaderer livet hans. Og når banken deres blir ranet av noen skruppelløse karer, så blir Sherry tatt til fange. Alt som står i hodet på Nathan er å redde Sherry. Koste hva det koste vil…

Anmeldelse:

Filmen er basert på en faktisk sykdom som er sjelden om personer som ikke kan føle smerte. Utgangspunktet for filmen og konseptet er ganske godt utformet, men jeg skulle nok ønske at storyen i filmen var enda bedre formidlet. Noen tvister er det dog underveis, men manusskribenten kunne med fordel ha kokt opp noe enda mer interessant, tilspisset og mer spennende forløp i handlingen til filmen. Filmen begynner litt tamt og utvikler seg ikke mye fra vi har skjønt tegningen. Siste del av filmen er underholdende, men ikke så spennende, siden filmen har satt seg litt fast i et spor der mye er gitt og du vet litt hva som kommer til å skje.

Det er kult å få en film om en som ikke kan kjenne smerte. Det blir det mye både morsomt og interessant problematikk av. Vi får se at hovedpersonen bruker det at han ikke kan kjenne smerte på kreative måter, og så får vi selvsagt også se den store bakdelen med å ikke kjenne smerte også, siden smerte er en viktig indikator som holder kroppen tryggere når vi opplever stor skade på kroppen som vi kan få store men av og i verste fall dø av. Det blir også en god del galgenhumor i å se vår mann i front bli mer og mer krøpling i løpet av filmen. Han går gjennom ganske mange syke skader som en vanlig person ikke ville klart en av dem uten å settes helt ut av spill.

Noen øyeblikk i filmen får meg til å le litt. Det oppstår en del syke øyeblikk der humoren kommer kraftig til syne og da særlig i skadeøyemed. Noen skader er jo litt vonde å se på og det er en del brutalitet og vold i filmen, men dette er ikke så hardcore som du kanskje skulle tro og til tross for en del brutale scener, så er dette litt svakt utformet reint actionmessig også. Det blir ikke så mye blod i filmen, men kreativiteten med hvordan bruke eksempelvis beinsplinter eller ekstrem forbrenning til noe positivt er dog til stede. Noe av koreografien i slåssingen er brukbar kul, men dette er ikke en film som gir deg så mange scener av stor ahaopplevelse.

Regien på filmen er Dan Berk og Robert Olsen. De er et regipar som jeg ikke har sett de foregående filmene på CV-en deres. Og etter et IMDB-besøk så finner jeg ut at Novocaine er deres beste film til nå i karrieren, reint ratingmessig. For min del så er dette en film som gir en del lett underholdning, men estetikken er ikke noe jeg vil skrive mye hjem om. Filmen mangler noe særpreg og jeg merker at dette ikke er en film som griper stort fatt i meg i fortellergrepene, fotoet og klippingen, selv om det filmtekniske er på et brukbart kinonivå som den jevne mann i gata ikke hadde klaget over.

Jack Quaid gjør en fin entre i den førende rollen som Nate uten smertefølelse. Han har en bra komisk timing og får vist at han kan mer enn å bare spille i The Boys. Resten av castet har også en del spennende og friske navn på blokka. Blant annet Ray Nicholson fra Smile 2, Amber Midthunder fra Predatorfilmen Prey, Jacob Batalon fra Marvels Spider-man-filmer, Betty Gabriel fra Get Out og Matt Walsh kjent fra Ted-filmen. Alle spiller tilfredsstillende for en actionkomedie å være og gjør sitt til at dette fungerer på både sjarme, humor og i dynamikken mellom rollefigurene.

Konklusjon
Selve historiefortellingen byr ikke på noe særlig nytt å rope hurra for. Likevel er det nok underholdning i filmen til å føle seg lettere investert i filmen. Med andre ord er dette en grei popcornfilm som har en del kule momenter med seg. For min del kunne filmen vært enda mer skrudd til. Jeg etterlyser også mer oppfinnsomhet for å utnytte konseptet bedre. Det er også en del klisjeer i blandingen som gjør at dette ikke appellerer maksimalt for meg. Positivt er det dog at humoren tidvis sitter og det er gøy hvordan REMs ‘Everybody Hurts’ innleder filmen. Om du ikke forventer deg for mye er Novocaine en grei film å se på kino. Jeg tenker jeg ruller en svak firer på terningen for en film som mangler det siste lille ekstra for å virkelig skinne på klassikernivå, men har en del sjarme og humor iblandet i actionen.

[ Jeg så filmen på Laguen kino med en god kompis ]