---

Ingress:

Hovedrollene i THE SNOW WALKER innehas av Barry Pepper (som spiller Charlie Halliday), og Annabella Piugattuk (som spiller Kanaalaq). Historien foregår i 1953, der Charlie jobber som pilot i Yellowknife, i Northwest Territories i Canada. Charlie er en litt ufordragen type på sett og vis, og han "menger seg" overhodet ikke med de lokale urfolkene (Inuit). Men så får han et flyoppdrag, som tar langt ut på tundraen. Der han lander med sjøflyet sitt, så holder det til en liten familie med inuitter. Charlie er mest opptatt av å bare lesse av lasten sin og komme seg videre, men de lokale urfolkene får han med seg til et lite krypinn de har laget, og der inne ligger det en ung dame, som hoster fælt, og er tydelig sjuk. Charlie tenker med en gang at det er tuberkulose, og at her er det ikke noe håp, og han vil helst bare dra videre. Inuittene tilbyr han dog hvalrosstenner (som er av elfenben, og dermed verdt mye penger), mot at han tar med seg jenta til et sykehus og får gitt henne medisin. Han takker ja til tilbudet, da han lokkes av verdien i hvalrosstennene. Jenta bryr han seg nok egentlig fint lite om.

Anmeldelse:

OBS! Her kan det være litt spoilere (i forhold til handlinga), så ved tvil, les denne review`en ETTER at du har sett filmen. Takk!

I blant dukker det opp helt ukjente filmer, som setter en helt ut, og man bare tenker, hvorfor i all verden er ikke denne filmen kjent for flere?!?! DET tenkte jeg etter å ha sett filmer som LAST OF THE DOGMEN (1995) og DREAMKEEPER (2003). Dette er filmer som er vanvittig bra og som har et felles tema i natur og urfolk (de nord-amerikanske urinnvånerne), men som har forsvunnet i mengden og er ukjente for de fleste.

Kvalitetsmessig er det i hvert fall INGEN SOM HELST grunn til det, for både LAST OF THE DOGMEN og DREAMKEEPER er filmer som er på et meget høyt nivå. Det samme kan sies om THE SNOW WALKER også. Dette er en film fra 2003, og det er en helt ukjent film, som jeg bare tilfeldigvis fant ut om nå nylig. Jeg finner ingen diskutgaver av den, bortsett fra en USA-DVD i 2005. Det finnes dermed ingen nyere Blu-ray, 4K, eller ikke en gang en skikkelig remastered DVD. Tragisk. LAST OF THE DOGMEN og DREAMKEEPER har i hvert fall begge to (etter laaaang tid), endelig fått Blu-ray utgivelser, men det gjelder altså ikke THE SNOW WALKER. Trøsten er at den er i hvert fall gjort tilgjengelig på YouTube, så den som vil, kan se den der.

Videre på handling: Flyturen blir dog raskt omgjort til en katastrofe, da motoren streiker og dem må nødlande langt inne på den forblåste og øde tundraen. Begge to overlever krasjet uten noen særlig skader, men flyet er totalhavarert og det er ingen å treffe på radioen heller. Altså, ingen hjelp å få. Charlie blir desperat og banker løs på flyet i frustrasjon, uten at DET hjelper noe særlig. Så finner han ut (også i desperasjon) at han skal gå etter hjelp, og den sjuke inuittjenta skal ligge der og venta på at han kommer tilbake. Men Charlie har ikke peiling på tundraen og den ekstremt harde naturen i nordområdene. Det tar ikke lang tid, før han har rotet bort alt utstyret sitt, er søkkvåt, utsultet og døden nær. Men Kanaalaq har nok på et vis forutsett dette, og har fulgt etter han, og HUN er jo ikke i trøbbel, hun er jo i sitt eget domene og rike. Hun KAN naturen der oppe i det kalde nord, og det er hun som pleier Charlie tilbake til livet igjen, det er hun som skaffer fisk, dyr, mat, skinn osv. Hun lager sko og jakke av skinn til Charlie. Hun vet hvordan man skal sette opp skjulested, hvordan man skal jakte og fiske osv. Charlie, som lenge er både kjepphøy og tror han vet best, skjønner etter hvert at det er HAN som er avhengig av den lille inuitt-jenta for å overleve. Sakte, men sikkert blir han mer og mer fascinert over henne og hennes viten, kunnskap og evne til å skjønne naturen.

Men Kanaalaq blir ikke noe friskere av sin sykdom, og etter hvert begynner hun å hoste blod også. Det blir alvorlig og Charlie må nå trø til skikkelig for å forsøke å få dem begge tilbake til sivilisasjonen igjen, så hun kan få antibiotika. Men veien er lang, tundraen har frosset, isen har lagt seg, og det snør jevnt og trutt. Det ser ikke bra ut, men dem kan jo heller ikke gi seg, så det er bare å gå og gå og gå.... Underveis så blir nok Charlie mer og mer glad i Kanaalaq, men klarer han finne hjelp til henne før det er for sent?

THE SNOW WALKER er en fantastisk flott film. Den er innspilt i vanvittig heftig canadisk natur, med tundra og småsjøer overalt, under barske forhold, senhøstes og i vintertid. Naturscenene er nydelige. Regien er bra, den er forresten av Charles Martin Smith, og han lar både Barry Pepper og Annabella Piugattuk spille sine roller til fulle. Det skal også sies at Barry sin karakter, IKKE snakker inuittspråket, og Annebella sin karakter, kun snakker noen ord engelsk, så det er ikke lett for dem å kommunisere, men dem finner ut av det etter hvert. Lille Kanaalaq imponerer stort, hvordan hun med ro, kløkt og visdom, lærer Charlie, hvordan han skal overleve på tundraen. Det er ikke vanskelig å se hvordan båndet mellom dem blir sterkere og sterkere utover i filmen, og man føler med dem begge to, og vil at det skal gå dem vel. Charlie sin karakter føler jeg blir voksen, og mye mer ydmyk, både overfor inuittene og ikke minst overfor Kanaalaq og alt hun kan og vet. Han skjønner etter hvert at han kan ingenting om naturen der oppe, og kan takke henne for at han i det hele tatt lever.

THE SNOW WALKER er en film du MÅ se. Ihvertfall om du er interessert i natur, urfolk og gode filmer som har med det å gjøre. Denne filmen kryper innunder huden på deg, og engasjerer deg, og kan hende den også kan gi publikum en fornyet respekt overfor urfolkene som i årtusener har levd på tundraen, langt oppe i isødet mot nord. Gud bedre for noen beinharde forhold dem har levd, og lever under. Der oppe overlever man ikke hvis man ikke vet hva man driver med, og THE SNOW WALKER er med på å gi seeren et innblikk i inuittenes kunnskaper om naturen og dyrene der oppe. Og filmen gjør det på en ekte og flott måte. Det er ikke overromantisert og fjollete, eller har mangel på troverdighet. Denne canadiske filmen er tvers igjennom ekte, ganske så realistisk og gir et bra bilde av hvordan det kan være å forsøke og overleve i ødemarka, og ikke minst, forstå den, her da gjennom Kanaalaq, som behersker den til fulle.