---

Ingress:

Vi følger den 7 år gamle gutten Amerigo. Han kommer fra Napoli og lever der et fint liv hos sin mor i fattige kår. En dag bestemmer moren til Amerigo å sende sønnen nordover med toget til rikere vertsfamilier, for at Amerigo skal få seg en pause fra fattigdommens hverdag. Han møter et liv på landet der han blir tatt godt vare på, og nettopp dette oppholdet skal prege hans liv for ettertiden og være hans vei inn i en verden som aldri ellers ville vært åpnet for en av hans samfunnslag og status…

Anmeldelse:

Alt startet i 1946 i Napoli. Det er fremdeles etterdønninger etter krigen. Fasistene tapte krigen, men noen av folket støtter dem fremdeles. Vi treffer Amerigo første gang da han gjemmer seg for moren under en hestevogn. Like etter slipper et fly en del bomber og røyken ligger tett over området. Moren skriker etter Amerigo og det blir en hjerteskjærende start på filmen. Heldigvis finner de to sammen igjen og alt går bra for denne gangen.

Videre blir Amerigo sendt med toget, sammen med en rekke andre barn fra samme område. Guttene er livredde og sliter med å stole på at de blir sendt til gode folk. Guttene er ikke bare snille med hverandre og de representerer det utrygge og at man må være sterk i gutteflokken for å overleve. Vi ser lengselen i den tynne gutten, Amerigos øyne. Gutten nærmest skriker uttrykk i fjeset og blir spilt solid av barneskuespiller Christian Cervone, som får Amerigo til å fremstå som både en sjarmbombe og et flott midtpunkt i filmen. De andre skuespillerne gjør også en solid innsats og får dette til å skinne.

Gutten fra Napoli bygger på en suksessbok med samme av den kvinnelige italienske romanforfatteren Viola Ardone, som skal ha solgt ut allerede før den ble gitt ut i Italia. Filmen fokuserer på barna som blir sendt bort med Amerigo i sentrum. Det må være litt skremmende for dem å dra inn i det ukjente på denne måten. Det blir ekstra traumatisk for Amerigo som ingen vil ha og han blir valgt sist. Videre får vi en fin beretning om en tid i Italias historie som preget folket og fikk dem til å stå mer sammen. Filmen sentreres rundt emner som identitet, tilknytning og familietilhørighet.

Regien er ved Cristina Comencini som var en ukjent regissør for meg, men som angivelig leverer sin beste film i karrieren med Gutten fra Napoli. Filmen er laget i Italia og språket er italiensk. Det skaper en autentisk atmosfære og tidskoloritten er troverdig utformet. Liker hvordan filmen er skrudd sammen med gode oversiktsbilder og et kamera som evner å fortelle historien på en god måte. Vi ser både nåtid og barndom i en og samme film, alt fortalt på en ryddig og oversiktlig måte.

Konklusjon
Filmen er bygget opp som et hjertevarmt drama med flere lag med gufs fra fortiden. Med andre ord kan man si at dette er en tankevekkende fortelling som virkelig tar tak i deg. Jeg liker hvordan filmen både er rørende og litt morsom på en fin måte mellom de mer alvorlige slagene. Filmen har både nerve og har en fin fortellerglød. Det er flere kule scener i filmen som da Amerigo ikke stoler helt på de han er på besøk hos og tror han skal steikes i bakerovnen, men i virkeligheten skal han bare lære å bake brød. Det ligger noe under og ulmer. Du får et etterspill etter en tid etter en verdenskrig, i et land med mye uro og fasister som plaget folket. Dette er en fin film med mye håp, varme og sjarme.